Lateks

I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Lateks, en problemstilling som har fått aktualitet i nyere tid. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og utvikler seg, er det viktig å være klar over de forskjellige fasettene til Lateks og forstå dens innvirkning på hverdagen vår. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Lateks for å gi en bred og fullstendig oversikt. I tillegg vil vi analysere implikasjonene som Lateks har på ulike områder, fra politikk til folks daglige liv. Vi håper denne artikkelen er en nyttig og opplysende guide for de som er interessert i å dykke dypere inn i temaet Lateks.

For typesettingssystemet, se LaTeX.
Lateks som drypper fra et gummitre
Foto: Axel Boldt

Lateks eller melkesaft er en vandig emulsjon av små polymerpartikler. Den finnes naturlig i mange planter, men ordet lateks brukes også om tilsvarende emulasjoner som er fremstilt industrielt. Lateks må ikke forveksles med sevje, som har en annen sammensetning og funksjon.

Planter som inneholder lateks er blant annet løvetann, salat, svaleurt, fiken, julestjerne og alle andre arter i vortemelkslekta, valmue, sapodilletre, gravmyrt, oleander og ekte gummitre. Lateks finnes også hos noen sopper, som risker. Plantene har lateksganger som transporterer lateksen rundt i planten. Lateks kan være hvit, gul, oransje, rød, brun, eller fargeløs. De dispergerte stoffene omfatter proteiner, sukker, stivelse, alkaloider, gummistoffer, eteriske oljer og fenoler. Lateksen koagulerer ofte ved tilførsel av oksygen, for eksempel om planten skades.

Lateks finnes hos omtrent ti prosent av alle blomsterplanter. Den har ingen primær metabolsk funksjon, og en antar at den er utviklet som forsvar mot planteetende insekter.

Den mest kjente lateksen kommer fra ekte gummitre og brukes til å fremstille kautsjuk, som kan vulkaniseres til naturgummi. Opium er lateksen til opiumsvalmuen, og den inneholder morfin, kodein, tebain og andre alkaloider.

Kilder