Langnes skanse
I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Langnes skanse, fra dets opprinnelse og utvikling til dets innvirkning på dagens samfunn. Langnes skanse er et tema som har skapt stor interesse og debatt i ulike miljøer, enten det er på det akademiske, sosiale eller faglige området. Gjennom årene har Langnes skanse vært gjenstand for flere undersøkelser og studier som har bidratt til å utvide vår kunnskap om dette temaet. Videre gjør dens relevans i dag det til et tema av stor betydning for å forstå verden vi lever i. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i detalj alle relevante aspekter av Langnes skanse og dens innflytelse på hverdagen vår.
Langnes skanse er en feltbefestning i Indre Østfold som ble anlagt i 1813–1814. Festningen er kjent fra slaget ved Langnes skanse, det siste slaget mellom to skandinaviske land, som ble utkjempet den 9. august 1814. Befestningen ligger på Langnestangen ned mot Glomma, like ved Langnes stasjon og jernbanebrua mellom Askim og Spydeberg.
Anlegget hadde et omfattende vollverk med skyttergraver og brystvern som var anlagt langs en morene, og en batteristilling på en kolle som siden har blitt kalt Batteriåsen. Det ble anlagt ei pongtongbru over Glomma over til Spydebergsiden der ytterligere forsvarsverker ble bygd. 2000 norske soldater ble disponert i og ved skansen, og den 9. august 1814 sto et av de siste større slagene mot svenskene her. Skansen ble evakuert etter tre harde trefninger og bruforbindelsen til vestsiden revet.
I august 1814 var det klart at krigen mot Sverige var tapt, og man forsøkte å redde situasjonen ved å trekke den norske hæren tilbake til den andre siden av Glomma. Etter den svenske retretten ble det bestemt at også de norske styrkene skulle trekke seg tilbake, men slaget hadde bidratt til en bedre norsk posisjon i forhandlingene om kapitulasjon, i og med at den norske hæren fortsatt var intakt.
Det ble på 140-årsdagen for slaget, i 1954, reist en minnestein på toppen av Batteriåsen. Skansene ble dessverre fjernet ved nydyrking på 1960-tallet. Bare dårlig synlige rester er bevart på et par steder.
I forbindelse med 200-årsdagen i 2014 foretok Østfold fylkeskommune på oppdrag av Riksantikvaren utgravninger og kartla at skansen var større enn tidligere antatt.