I dagens verden er Langerak kraftverk et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker fra alle samfunnslag. Med betydelig innvirkning på samfunn, dagligliv og kultur, har Langerak kraftverk fremstått som et avgjørende samtaleemne i dag. Fra sin innflytelse på måten vi kommuniserer på til dens innvirkning på den globale økonomien, har Langerak kraftverk skapt lidenskapelig debatt og en rekke divergerende meninger. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Langerak kraftverk på livene våre, og undersøke implikasjonene på et personlig, sosialt og globalt nivå.
Langerak kraftverk | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Norge | ||
Sted | Bygland[1] | ||
Vassdrag | Otravassdraget | ||
Prod.start | 1916[2] | ||
Eier | Å Energi Vannkraft[1] | ||
Operatør | Å Energi Vannkraft[1] | ||
Tekniske data | |||
Slukeevne | 0.7 m³/s[3] | ||
Fallhøyde | 300 meter[4] | ||
Effekt | 1,3 megawatt[3] | ||
Årsproduksjon | 7 GWh[5] | ||
![]() Langerak kraftverk 58°45′11″N 7°51′26″Ø |
Langerak kraftverk (også skrevet Longerak kraftstasjon) er et vannkraftverk ved Longerak i Bygland kommune i Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 300 meter fra reguleringsmagasinet Langeraksvatn, som reguleres mellom 598 og 594 moh.
Samlet effekt er 1,5 MW, og midlere årsproduksjon er på 7 GWh.
Kraftstasjonen ligger 70 høydemeter oppe i dalsiden, og utnytter ikke hele fallet i elven Longeraksåni.
Vannet renner siden ut i Byglandsfjorden.
Kraftverket ble bygget for å forsyne Landeskogen tuberkulosesanatorium med strøm. Både sanatoriet og kraftstasjonen er tegnet av arkitekt Kristian Biong. Produksjonen startet i 1916.[6]
Kraftverket eies av Å Energi.