Langdalen
I dagens verden har Langdalen blitt et tema med stor relevans og debatt. Med utviklingen av teknologi og tilgang til informasjon har Langdalen blitt et stadig mer tilstedeværende tema i livene våre. Viktigheten av å forstå og analysere Langdalen ligger i dens innvirkning på ulike sider av samfunnet, fra politikk og økonomi, til kultur og helse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Langdalen, med sikte på å fullt ut forstå dens innflytelse på vårt daglige liv.
| Langdalen | |
| Generelt | |
| Drift: | 1849–1920 |
| Gruveselskap: | Ringerikes Nikkelverk |
| Metaller: | Nikkel (Ni), Kobber (Cu), Kobolt (Co) |
Langdalen er et område som ligger på Holleia, vest for tettstedet Ask og vestbredden av Tyrifjorden i Ringerike. Området er kjent for sin bergverksdrift etter nikkel.[1]
Langedalsgruvene
I 1675 ble det oppdaget kobberforekomster (Cu) i et området like ved småbruket Ertelia på Holleia. Den første bergverksdriften i området startet i 1688. På grunnlag av kobberet varte den første driften fram til 1716. I 1789 ble det startet ny drift for framstilling av vitriol og brunrødt fargestoff, senere også kobolt (Co). Malmens innhold av nikkel (Ni) ble først påvist i 1837 og gruvedrift i større skala ble så startet i 1849 av Ringerikes Nikkelverk (1848–1920). Driften varte med noen hvileperioder fram til 1920, da selskapet gikk konkurs. På det dypeste når gruva ned til 270 meter under bakkenivået.
Langdalen gruver ligger på Holleia, vest for tettstedet Ask. Totalproduksjonen var omkring 250 000 tonn brutto, hvorav 2,5-3,5% var nikkel.
Se også
Referanser
- ^ Tveiten, Gunnar (1914). Hole herred, Ringerike: En bygdebeskrivelse. no: Bygdebokkomiteen i Hole. s. 107–120.