I dag er Laekvere kommune en høyaktuell og aktuell sak som berører mennesker i alle aldre og kulturer. Flere og flere mennesker er interessert i å lære om Laekvere kommune og forstå dens innvirkning på det moderne samfunnet. På grunn av dens betydning er det avgjørende å studere Laekvere kommune videre for å forstå dens implikasjoner og mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Laekvere kommune og hvordan det påvirker hverdagen vår. I tillegg vil vi diskutere de globale implikasjonene og mulige tiltak som kan tas for å møte denne utfordringen.
Laekvere kommune | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Fylke | Lääne-Viru | ||||
Status | Tidligere landkommune | ||||
Opphørt | 2017 | ||||
Adm. senter | Laekvere | ||||
Areal | 352,2 kvadratkilometer[1] | ||||
Befolkning | 1 469[2] (2017) | ||||
Bef.tetthet | 4,17 innb./kvadratkilometer | ||||
Nettside | www | ||||
![]() Laekvere kommune 59°03′56″N 26°33′56″Ø | |||||
Laekvere er en tidligere landkommune i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger helt sørøst i fylket. Kommunen hadde cirka 1 820 innbyggere og et areal på om lag 352 km². Folketallet var fallende. Kommunens administrasjonssenter lå i Laekvere.
Det største tettstedet var Laekvere med 495 innbyggere i 2007, mens landsbyen Muuga hadde 276 innbyggere (2006). Her vokste landskapsmaleren Aleksander Suuman (1927-2003) opp og malte sine kjente naturbilder av de slake kulturlandskapene i Pandivere-høydene. Like øst for landsbyen står en berømt, stor furu som antas å stamme fra tiden rundt den store nordiske krig, og som står sentralt som symbol for den estiske miljøbevegelsen.[3]
I kommunen ligger også godset og landsbyen Muuga, etablert på 1500-tallet av katolske munker. Navnet muuga kommer av ordet for «munk», og ble også navn på landsbyen.[4] Åtte kilometer øst for dette stedet ligger en myr (Muuga soo) hvor det på 1200-tallet skal ha blitt utkjempet et blodig slag mellom Den tyske orden og estere, hvor flere hundre kan ha omkommet.[4]
I årene 1816–1855 arbeidet astronomen Friedrich Georg Wilhelm Struve med et geodesi-prosjekt og konstruerte et trianguleringstårn i landsbyen Simuna. Meridianpunktet og tilhørende steder fra samme prosjekt står på UNESCOs verdensarvliste (Struve Rock in Simuna). Den baltisk-tyske kunstneren og adelsmannen Carl Timoleon von Neff kjøpte Muuga-godset i 1860, og bygde dagens pragtfulle hovedbygg. Von Neff var medlem av St. Petersburgs kunstakademi, hoffkunstner for Tsaren, og æresmedlem av Firenzes kunstakademi. Den estiske kunstmaleren Henrik Olvi (1894–1972) bodde nær Muuga-godset, og malte mange motiver fra området gjennom hele livet. Han er begravet på Simuna kirkegård, i likhet med Carl Timoleon von Neff.[4]