I denne artikkelen skal vi utforske L. Ron Hubbard, et svært aktuelt tema i dag som har vakt stor interesse i ulike sektorer. L. Ron Hubbard er et begrep som har vært gjenstand for debatt og analyse de siste årene, og dets innvirkning på samfunnet har vært betydelig. Siden fremveksten har L. Ron Hubbard generert motstridende meninger og har vært en kilde til refleksjon for eksperter og forskere på området. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i dybden de forskjellige aspektene knyttet til L. Ron Hubbard, fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, og også adressere dens implikasjoner og dens innflytelse i det tilsvarende feltet.
L. Ron Hubbard | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Lafayette Ronald Hubbard 13. mars 1911[1][2][3][4] ![]() Tilden, Nebraska | ||
Død | 24. jan. 1986[1][2][3][5]![]() Creston, California Hjerneslag | ||
Beskjeftigelse | Utviklet dianetikk Grunnlegger av Scientologikirken | ||
Utdannet ved | George Washington University (1930–) (studieretning: byggeteknikk) Queen Anne High School (1926–1927) Helena High School (1927–) | ||
Ektefelle | Margaret Grubb (1933—1947) Sara Northrup Hollister (1946–1951) Mary Sue Whipp (1952–1986) | ||
Mor | Ledora May Hubbard[6] | ||
Barn | Quentin Hubbard Ronald DeWolf[7] Diana Hubbard | ||
Nasjonalitet | USA[8][9][10] | ||
Utmerkelser | Ig Nobelprisen (1994) (for verk: dianetikk)[11] Cosmos 2000 Award (1989) (for verk: Mission Earth)[12] Eagle Scout | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Lafayette Ronald Hubbard (født 13. mars 1911 i Nebraska, død 24. januar 1986) var en amerikansk science fiction-/triviallitteratur-forfatter og religiøs leder som var mest kjent som grunnlegger av Scientologikirken. Etter å ha etablert en karriere som forfatter der han ble best kjent for sin science fiction og fantasy-bøker[13], utviklet han et selvhjelps-system kalt dianetikk,[13] som ble publisert i mai 1950. Han utviklet senere sine ideer til et bredt spekter av doktriner og ritualer som del av en nyreligiøs bevegelse som han kalte scientologi.
Da han døde hadde han bygget opp en personlig formue på 600 millioner dollar.[14]
Hubbards bakgrunn blir fremstilt på ulike måter av kildene, og det hersker uenighet om en del historiske fakta. Det er imidlertid enighet om de store linjene.[15]
Scientologikirken beskriver Hubbard på en hagiografisk måte,[16] og beskriver ham som en pioner innen oppdagelsesreiser, som har reist verden rundt, og som en kjernefysiker med kunnskap og ekspertise innen en bred rekke fagdisipliner, herunder fotografering, kunst, poesi og filosofi. Hans kritikere har imidlertid framstilt ham som en løgner, sjarlatan og som mentalt ustabil. Selv om mange utsagn i hans selvbiografi har vist seg å ikke være riktige,[17] avviser Scientologikirken alle antydninger om at deres framstilling av hans liv ikke er historisk korrekt.[18][19]
I årene 1927-29 var han på flere reiser i Øst-Asia hvor han besøkte Japan, Kina, Filippinene og Guam: Scientologikirken hevder disse reisene ble finansiert av hans rike bestefar[20] og at dette kom i en periode i hans liv hvor han var svært nysgjerrig på årsakene til menneskelig lidelse og utforsket de gamle østlige filosofier etter svar, uten å finne dem.[21] Kritikerne hevder at Hubbards dagbok forteller at han foretok to reiser til Kina, den ene i følge med sin mor mens de var på reise sammen fra USA til Guam i 1927, og den besto kun av et par korte mellomstopp i kinesiske havner på vei til Guam, hvor han var i seks uker før han reiste tilbake til USA. Han noterte sine inntrykk fra stedene han besøkte i dagboken, hvor han gir uttrykk for sin forakt for fattigdommen blant befolkningen i Japan og Kina, og beskriver dem som «gooks», «late» og uopplyste.[22] Hans andre besøk i Østen var en familieferie, hvor familien reiste til Kina via Filippinene i 1928.[23][24] |
Scientologikirken hevder han var et vidunderbarn som kunne ride før han kunne gå, og lese og skrive før han var fire år[25] og vokste opp på en stor kveggård i Montana[26] med en bestefar som var rik på kvegdrift og som Hubbard arvet sin formue fra.[27] Det hevdes videre at Hubbard ble en blodsbror av den indianske folkegruppen Blackfeet da han var seks år gammel gjennom sitt vennskap med en av deres medisinmenn.[28][29] Kritikerne peker på at at hans angivelige rike bestefar Lafayette Waterbury var veterinær og verken kvegeier eller rik. Videre vokste Hubbard opp i byen og ikke på en gård, og de eide ifølge hans tante heller ingen gård, men hadde en ku og noen hester på et mindre landområde utenfor byen.[30] Hubbard bodde mer enn 160 km fra Blackfeet-reservatet og folkegruppen praktiserte ikke blodsbånd, og det eksisterer ingen bevis for at han noensinne har hatt slik kontakt med noen fra denne folkegruppen.[31] |
Lafayette Ronald Hubbard ble født i Tilden i Nebraska.[32] Han var det eneste barnet til Ledora May (født Waterbury), som var utdannet lærer, og Harry Ross Hubbard, som hadde vært offiser i United States Navy.[33][28] Etter at familien hadde bodd en kort periode i Kalispell i Montana, bosatte de seg i Helena i 1913, hvor Hubbard tilbrakte store deler av barndommen[34] i familiens hus ved byens sentrum.[35]
Hubbards far gikk inn i marinen igjen i april 1917 under første verdenskrig, mens moren May arbeidet som funksjonær for delstatsmyndighetene.[36] Faren fortsatte tjenesten i marinen etter krigen og utover på 1920-tallet, og dette førte til at familien måtte flytte til en rekke steder, første til Seattle og deretter til San Diego.[37]
I 1925 ble Harry Ross Hubbard stasjonert ved et marineanlegg i Bremerton i Washington,[38] og sønnen begynte på Union High School, Bremerton,[38] og studerte deretter på Queen Anne High School i Seattle.[39] I 1927 ble Hubbards far sendt til den amerikanske marinebasen på Guam i Marianene i det sørlige Stillehavet. Hubbards mor fulgte ektemannen dit, mens den 16 år gamle sønnen flyttet tilbake til Helena, Montana, til besteforeldrene sine for å fullføre skolegangen.[39]
Ved sin tilbakekomst til Helena, begynte Hubbard i september samme år på Helena High School, men fikk svake karakterer.[40] Han forlot skolen i mai året etter og reiste tilbake til vestkysten for å bo hos sin onkel og tante i Seattle, men sluttet seg til foreldrene igjen i juni. Moren overtok da undervisningen av ham i håp om å få ham kvalifisert til å klare opptaksprøven til United States Naval Academy i Annapolis, Maryland.
Tilbake på Guam etter en familiereise til Kina i 1928, brukte Hubbard mye av sin tid på å skrive flere noveller og historier[41] og strøk på opptaksprøven til Naval Academy. I september 1929 ble han innskrevet på Swavely Preparatory School i Manassas i Virginia for å gjøre et nytt forsøk på å komme igjennom opptaksprøven.[42] Imidlertid ble han avvist på grunn av sin nærsynthet.[43] Han ble i stedet sent til Woodward School for Boys i Washington, D.C. for å kvalifisere seg på å komme inn på George Washington University. Han gikk ut fra skolen i juni 1930 og begynte på universitetet i september.[44]
Hubbard studerte til å bli sivilingeniør i løpet av sine to år ved George Washington University, et valg faren hadde tatt for ham som «bestemte at jeg skulle studere ingeniørfag og matematikk»[45] Selv om han ikke fikk eksamen fra universitetet, skulle disse to årene bli viktige for ham da han senere henviste til at han hadde enn bakgrunn herfra.[46] Han fikk imidlertid svake karakterer, og gikk på prøve fra september 1931 og sluttet ved universitetet høsten 1932.[46][47]
Etter å ha sluttet ved universitetet reiste han til Puerto Rico på det Scientologikirken kaller «den puertorikanske mineralske ekspedisjon».[49] Scientologene hevder han utførte den første fullstendige mineralundersøkelsen i Puerto Rico[50] hvor han grundig søkte gjennom hele landet og alle dets elveløp etter gull.[49] Imidlertid er ikke noen slik ekspedisjon registret verken hos Amerikas forente staters geologiske undersøkelse eller hos den tilsvarende organisasjonen Puerto Rico Department of Natural and Environmental Resources.[51]
Utover på 1930-tallet ble Hubbard en kjent forfatter av kiosklitteratur. Tekster fra scientologene beskriver ham som en «veletablert forfatter»[52] før han hadde avsluttet college, og at dette sikret ham økonomisk frihet og fri til å reise og skrive hva han ville.[53] Han skal også ha tjent svært mye penger i denne perioden.[54]
Hans første utgivelser var bidrag til studentavisen ved George Washington University, kalt The University Hatchet, hvor han var tilknyttet noen måneder i 1931.[44] Seks artikler ble publisert kommersielt i 1932 og 1933.[55] Tariffen for frilansskribenter på den tiden var bare en cent pr ord, så totalt kan han ikke ha tjent mer enn $100 for disse artiklene.[56] Kioskmagasinet Thrilling Adventure ble det første til å publisere en av hans noveller i februar 1934.[57] I løpet av de neste seks årene ga kioskmagasiner ut rundt 140 av hans noveller[58] under en rekke pseudonymer, blant dem Winchester Remington Colt, Kurt von Rachen, René Lafayette, Joe Blitz og Legionnaire 148.[59]
Scientologikirken hevder Hubbard på midten av 1930-årene «ble kalt til Hollywood» for å skrive filmmanus, men oppgir ulike tidspunkter når dette skulle ha skjedd.[60] Det hevdes imidlertid at han skrev manus til en rekke filmer og serier som ble produsert i årene 1937-1941. Kritikerne peker på at han ikke er kreditert på noen av de påståtte filmene og seriene han angivelig skulle ha skrevet manus til. |
Selv om han er mest kjent for fantasy- og science fiction-historier, skrev Hubbard også innenfor en rekke ulike sjangre, blant annet eventyrromaner, luftfart, reise, mysterier, western og romantikk.[61] Hubbard kjente og identifiserte seg med forfattere som Isaac Asimov, Robert A. Heinlein, L. Sprague de Camp og A.E. van Vogt.[62] Hans første fulle roman, Buckskin Brigades, ble gitt ut i 1937.[63] Han ble mer kjent etter at han ble tatt under vingene av redaktøren John W. Campbell,[64] som ga ut mange av hans noveller og publiserte flere av de novellene Hubbard skrev for Campbells magasiner Unknown og Astounding i en serie. Blant disse var Fear, Final Blackout og Typewriter in the Sky.[65]
Hubbards litterære virksomhet gjorde ham bedre i stand til å underholde sin nye ektefelle Margaret «Polly» Grubb. Hun var gravid da de giftet seg 13. april 1933, men hadde en spontanabort like etter, men noen måneder senere ble hun igjen gravid,[66] og 7. mai 1934 fikk de sitt første barn som ble oppkalt etter sin far. Deres andre barn, datteren Katherine May, ble født 15. januar 1936.[67] Familien bodde en periode i Laytonsville i Maryland, men hadde kronisk pengemangel.[68]
Våren 1936 flyttet de til Bremerton i Washington hvor de bodde en periode hos Hubbards tanter og bestemor før de fant sin egen bolig i South Colby i nærheten. Ifølge en av hans venner fra denne tiden Robert MacDonald Ford, hadde familien ganske dårlig råd, men overlevde på Hubbards inntekter som forfatter.[69] Hubbard oppholdt seg store deler av tiden i New York City,[70] hvor han arbeidet på et hotellrom hvor hans ektefelle mistenkte ham for å ha forhold til andre kvinner.[71][72]
Scientologikirken hevder at ekspedisjonen viser «Hubbards opptegnelser av et særlig forrædersk farvann langs den indre leia, og om etnologiske studier av folkegruppene Aleutene og Haida», og forteller om hvordan «han på veien ikke bare bant en kodiakbjørn, men trosset en vind med styrke på 75 mile/time og tilsvarende, over sjøen til Aleutene».[73][74] De ulike scientologiske kildene oppgir imidlertid noe ulike distanser, ekspedisjonen skal ha reist 700 miles (1 100 km)[75] eller 2 000 miles (3 200 km).[74] Kritikerne peker på at han aldri kom lengre enn til Ketchikan i Ketchikan Gateway Borough på den sørlige spissen av Alaska, langt fra Aleutene. |
Hubbard ble i februar 1940 medlem av The Explorers Club, på grunnlag av sine påståtte ekspedisjoner i Karibia og luftundersøkelser av USA.[76] Han overtalte klubben til å gi ham tillatelse til å bære klubbens flagg på en «Alaskan Radio-Experimental Expedition» som hadde til formål å oppdatere den amerikanske losguiden til kystlinjen til Alaska og Britisk Columbia, og utvikle nye metoder for å finne radioposisjoner.[77]
Ekspedisjonen besto av Hubbard og hans ektefelle, mens barna ble igjen i South Colby, og de reiste ombord i hans ketsj Magician.[78]
Ekspedisjonen ble ikke vellykket da motoren brøt sammen etter bare to dager, og de ble liggende strandet i byen Ketchikan i Alaska nær den sørlige delen av Alaska, fjernt fra målet Aleutene.[79] I reportasjen i Ketchikan Chronicle ble ikke ekspedisjonen nevnt, men at turen til Alaska både var et resultat av et veddemål og for å samle stoff til en bok med handling fra laksefisket i Alaska.[80] Etter å ha undervurdert kostnadene ved en slik tur, hadde han ikke penger igjen til å reparere den ødelagte maskinen. Han skaffet penger ved å skrive historier og arbeidet ved den lokale radiostasjonen[81] og fikk etter hvert tjent det som var nødvendig for å reparere maskinen.[81]
Scientologikirken hevder han forlot sin militære tjeneste da US Navy «forsøkte å ta monopol på hans forskning og tvinge ham til å arbeide på et prosjekt som skulle gjøre 'mennesker mer påvirkelige', og da han ikke ville dette, prøvde de å presse ham ved å beordre ham tilbake til aktiv tjeneste for å gjøre dette. Da han hadde mange venner, kunne han trekke seg umiddelbart fra US Navy og slik slippe unna denne fellen».[82][83] US Navy hevdet i en uttalelse i 1980 at det ikke var noe som tydet på at det hadde vært noe forsøk på å kalle ham tilbake i aktiv tjeneste.[84] Scientologikirken trekker Hubbards militære rulleblad i tvil, og hevder at dette er ufullstendig og muligens forfalsket for å skjule Hubbards hemmelige aktiviteter som en etterretningsoffiser[85]".[30] I 1990 sendte Scientologikirken et dokument til Los Angeles Times som ble hevdet å være en kopi av hans militære rulleblad. US Navy opplyste til LA Times at innholdet i dette dokumentet har ingen støtte i Hubbards personalfil.[86][30] The New Yorker meldte i februar 2011 at dokumentet fra Scientologikirken er å anse som en forfalskning.[19] |
I mai 1930, mens han var student, var han medlem av reserven til United States Marine Corps, men sluttet her 22. oktober 1931 med en påtegning på rullebladet om at han ikke skulle bli reengasjert.[87]
Få måneder før USA gikk inn i andre verdenskrig, meldte han seg til United States Navy sommeren 1941, og ble tatt opp som fenrik.[88] Han søkte seg inn i etterretningstjenesten,[89] og han satt i aktiv tjeneste i november,[90] men utdannelsen ble avbrutt av angrepet på Pearl Harbor. Han skulle da bli sendt til Filippinene via Australia, men skipet ble omdirigert da det kom til Australia, og han ble værende der.[91] Den amerikanske marineattacheen i Australia sendte ham tilbake til USA da han ikke fant noe han kunne bruke ham til; ikke hadde noen kvalifikasjoner, var uselvstendig, overvurderte egne evner og kvalifikasjoner, skapte uro og krevde enn høy grad av oppfølging.[91]
Hans offisielle rulleblad fra hans militære tjeneste var til tider under gjennomsnittet,[92] og han fikk bare fire medaljer for deltakelse i enkeltaksjoner, i stedet for 21. Han ble aldri såret eller skadet i kamp, og fikk derfor aldri en Purple Heart.[30] Det meste av tiden tjenestegjorde han på kysten av det kontinentale USA med administrative eller opplæringsoppgaver. Han tjenestegjorde en kort tid i Australia, men ble sendt hjem eller kort tid etter å ha kranglet med sine overordnede. I to korte perioder hadde han kommandoen over to antiubåtfartøyer i kystfarvannene utenfor Massachusetts, Oregon og California i 1942 og 1943.[30] Han ble begge ganger fjernet fra tjenesten da hans overordnede fant han ute av stand til oppgaven.[93] Ved sin siste kommando rapporterte han at de hadde angrepet og senket to japanske ubåter utenfor kysten av Oregon i mai 1943, noe som ble bestridt av hans overordnede.[30] Hubbard og hans nestkommanderende Thomas Moulton, hevdet senere dette var fordi myndighetene fryktet panikk i USA.[94]
En måned senere seilte Hubbard PC-815 inn i mexicansk farvann og bedrev skøyteøvelse mot de mexicanske øyene Coronado-øyene ut fra den oppfatning om at dette var amerikansk territorium og at de var ubebodde, hvilket ikke var tilfelle. De mexicanske myndighetene klaget på hendelsen, og Hubbard ble fjernet fra sin kommando. I en rapport ble det slått fast at han var uegnet til å ha selvstendige oppgaver og «manglet de avgjørende egenskapene for vurdering, lederskap og samarbeid».[95]
Han ble etter affæren ved Coronado-øyene satt til opplæringsoppgaver på fartøyet USS «Algol» i Portland, og en rapport om ham etter dette anbefalte forfremmelse, og omtalte ham som «en kapabel og energisk offiser (men) veldig temperamentsfull» og «over gjennomsnittlig navigatør».[96] Imidlertid skulle han ikke få slike posisjoner eller tjenestegjøre ombord i noe fartøy etter USS «Algol».
Hubbards krigstjeneste har hatt en betydning for historien og mytologien rundt Scientologikirken. Det ble hevdet at han sies å ha kurert seg selv gjennom teknikker som senere skulle understøtte scientologi og dianetikk. Hubbard skal ha fortalt at han ble beskutt med maskingeværer i ryggen i nærheten av Nederlandsk Øst-India under krigen.[30]
Imidlertid viser hans medisinske journaler at han de siste månedene av hans tjenestetid lå på sykehus med behandling for magesår.[93] I oktober 1945 ble han funnet frisk nok til å gjeninntre i tjenesten,[97] og han ble utskrevet fra sykehuset 4. desember 1945 og overført til passiv tjeneste 17. februar 1946.
Han gikk ut av den passive tjenesten med virkning fra 30. oktober 1950.[84]
Hubbards liv gjennomgikk en turbulent periode etter krigen. Hubbard uttalte at han ble forlatt av familie og venner som angivelig så på ham som en hjelpeløs krøpling og byrde på dem for resten av livet,[98] siden han fortsatt hadde plager etter magesåret. Datteren Katherine May hevdet imidlertid at hans kone nektet å flytte barna deres fra hjemmet i Bremerton, for å bli med ham til California. Ekteskapet var i store vanskeligheter, og Hubbard valgte å flytte til California.[99]
Scientologikirken nevner ikke hans involvering i okkulte aktiviteter, men hevder i stedet at han i denne perioden skrev og forsket for å utvikle metoder for å bedre forholdene for folk.[100] Scientologikirken har imidlertid erkjent at han hadde kontakt med OTO, men at dette var for å etterforske og kartlegge aktivitetene,[101] og at dette var svært vellykket da huset ble revet, og han reddet en ung kvinne som ble brukt i aktivitetene og at gruppen ble oppløst og medlemmene spredt.[102] Sceintologikirken hevder videre at han ble sendt av science fiction-forfatteren Robert A. Heinlein, som var involvert i etterretningsvirksomhet på denne tiden. Heinleins biograf hevdet han har sjekket scientologenes påstander, men har ikke funnet noe som tyder på at dette er riktig.[19] |
I august 1945 flyttet Hubbard inn i villaen til John Whiteside Parsons i Pasadena. Parsons var en rakettforsker ved California Institute of Technology og grunnla Jet Propulsion Laboratory, men levde også et dobbeltliv som okkultist og thelematist, og var en tilhenger av Aleister Crowley og leder av en avdeling av Ordo Templi Orientis (OTO).[13][19][103] Parsons leide ut rom bare til «ateister og de med bohemsk disposisjon»[104]
Hubbard ble venner med Parsons og ble snart også seksuelt involvert i hans 21 år gamle venninne Sara Northrup Hollister.[105] 10. august 1946 giftet Hubbard seg med Sara og begikk dermed bigami da han på dette tidspunktet ikke var skilt fra Polly. Dette varte fram til det følgende året, da hans første kone ble kjent med at han hadde giftet seg igjen. Hubbard gikk da med på å skille seg fra Polly i juni samme år, og ekteskapet ble oppløst og Polly fikk omsorgsretten til barna.[106]
Etter å ha giftet seg med Sara, slo de seg ned i Laguna Beach i California hvor Hubbard tok en kortvarig jobb med å passe på en venns fritidsbåt[107] og tok opp igjen sitt forfatterskap for å tjene mer penger enn den lille økonomiske støtten i krigspensjon som følge av de vedvarende plagene han hadde etter magesåret.[108] Han fikk publisert noen av disse historiene, men hadde kronisk pengemangel. Sønnen L. Ron Hubbard jr uttalte senere at Hubbard var avhengig av økonomisk hjelp fra sin far og sine tidligere svigerforeldre, og han fortsatt bare tjente en penny pr ord på forfatterskapet, slik at han samlet ikke tjente mer på dette enn 10 000 dollar før han grunnla scientologien.[109] Han skrev gjentatte ganger til Krigsveterandepartementet for å få øket krigspensjonen.
Krigspensjonen ble etter hvert økt noe,[110] men dette løste ikke hans økonomiske problemer. 31. august 1947 ble han arrestert i San Luis Obispo og erklærte seg skyldig i mindre tyverier og fikk en bot på 25 dollar.[111]
Han er også sitert fra et møte for science fiction-forfattere i 1948 der han uttalte at «det er latterlig å skrive for en penny pr ord. Dersom en mann virkelig vil tjene en million dollar, er den beste måten å starte sin egen religion».[112][113][114][115]
Sent på året i 1948 flyttet ekteparet til Savannah i Georgia,[116] og nevnte her for første gang offentlig at han arbeidet med noe som senere skulle bli dianetikk. I januar 1949 skrev han at han arbeidet på en «psykologibok» om «årsaker og kurering av nervøse spenninger»[117] som han ville kalle The Dark Sword, Excalibur or Science of the Mind.[118] I april samme år skrev han til en rekke fagorganisasjoner for å tilby sin forskning,[119] men ingen var interesserte. Han vendte seg da til sin tidligere redaktør John W. Campbell, som var mer imøtekommende på grunn av en langvarig fascinasjon han hadde for slike temaer.[120] Campbell inviterte Hubbard og hans kone til å bo i en hytte i Bay Head i New Jersey, ikke langt fra hans bolig i Plainfield, og rekrutterte en legebekjent, Joseph Winter, som skulle hjelpe Hubbard til å utvikle Hubbards nye terapiform «dianetikk».[121]
Dianetikken var en omfattende terapiform, som Hubbard mente var et åndelig alternativ til den psykiatrien som ble praktisert, som han mente bygde på et alt for materialistisk menneskesyn. Som et alternativ til den tidens medisinering; elektrosjokk og lobotomi, mente Hubbard at en skulle ta utgangspunkt i det enkeltes potensial og problemene vedkommende hadde, og disse kunne forstås og løses ut ifra de hendelser og opplevelser vedkommende hadde hatt i tidligere liv.[122] Hubbards teorier ble testet ut på science fiction-tilhengere som ble rekruttert av Campbell.[123]
Winter skrev en artikkel om dianetikk som han sendte inn til fagtidsskriftene Journal of the American Medical Association og American Journal of Psychiatry, men begge refuserte denne.[124] De bestemte seg da for å lansere dianetikk i Campbells publikasjon Astounding Science Fiction i stedet.
Da Hubbards andre datter, Alexis Valerie, ble født 8. mars 1950, assistert av Winter, kom dette samtidige med lanseringen av dianetikken.[125] Stiftelsen Hubbard Dianetic Research Foundation ble etablert i april 1950 i byen Elizabeth i New Jersey, med Hubbard, Sara, Winter og Campbell i styret. Dianetikk ble behørig lansert i mai 1950-utgaven av Astounding og ved lanseringen av Hubbards tilhørende bok Dianetics: The Modern Science of Mental Health samme måned.[126] Boken ble en kommersiell suksess.[13] Allerede i august 1950 hadde boken solgt i 55 000 eksemplarer og solgte ytterligere 4 000 eksemplarer pr uke og ble oversatt til fransk, tysk og japansk, og 500 dianetikkgrupper ble etablert på ulike steder i USA.[127]
Deltakelse på seminarer i dianetikk var dyrt, men det viste seg at mange var villige til å betale for dette.[128] Imidlertid var kontrollen med pengestrømmen ganske lav, og Hubbard tok selv ut store beløp uten å redegjøre for dette. Eksempelvis ble det ved en anledning observert at han tok ut $56 000 (tilsvarende $0,5 millioner i 2010) fra avdelingen i Los Angeles.[128] En av hans ansatte, Helen O'Brien, kommenterte at ved stiftelsen viste regnskapet at det en måned var bokført inntekter på $90 000, mens det av disse bare ble bokført utgifter på $20 000.[129] Hubbard spilte en svært aktiv rolle i lanseringen og sukessen av dianetikken, og mange av dem som møtte ham ble preget av hans angivelige sterke karisma.[130]
De siste år av sitt liv led Hubbard under sviktende helse, blant annet kronisk pancreatitt. Han levde i skjul for myndighetene på en ranch i nærheten av Creston i California, og ble rammet av et slag den 17. januar 1986. Han døde en uke senere.[131][132] Scientologi-lederne kunngjorde at kroppen hans var blitt til hinder for innsatsens hans, slik at han hadde bestemt seg for å «kvitte seg med kroppen» for å fortsette sin forskning på en annen planet, noe han hadde lært seg å gjøre «uten å trenge en kropp».[133][134]