I lang tid har Læringsplakaten vært et interesse- og debatttema i samfunnet. Siden starten har den vekket nysgjerrighet og refleksjon hos forskjellige mennesker rundt om i verden. Gjennom årene har Læringsplakaten utviklet seg og fått ulike betydninger og tilnærminger, og blitt et tema som omfatter et bredt spekter av ideer og meninger. Fra det akademiske feltet til det sosiale feltet har Læringsplakaten vært gjenstand for studier og forskning, og har skapt stor innvirkning på måten vi forstår og nærmer oss ulike aspekter av livet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av perspektivene og tilnærmingene som har utviklet seg rundt Læringsplakaten, samt dens relevans i dagens samfunn.
Læringsplakaten er en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet i norsk skole.[1] Den formulerer grunnleggende plikter som gjelder for alle skoler og opplæringssteder.
Skolen og lærebedriften skal ifølge Læringsplakaten:
- gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)
- stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)
- stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)
- stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)
- legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del)
- fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)
- stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10)
- bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læreplanverkets generelle del)
- sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a)
- legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen (Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2)
- legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
Referanser
Litteratur
- Jorunn Møller og Liv Sundli (red.): Læringsplakaten: skolens samfunnskontrakt, Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2007. ISBN 978-82-7634-733-3
Eksterne lenker