Lågendeltaet naturreservat
I dag skal vi inn i den spennende verdenen til Lågendeltaet naturreservat. Enten du er ekspert på feltet eller bare nysgjerrig på å lære mer om det, vil denne artikkelen gi deg en omfattende oversikt over alt relatert til Lågendeltaet naturreservat. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, gjennom dens mulige anvendelser på ulike felt, søker denne artikkelen å fordype seg i alle relevante aspekter som gjør Lågendeltaet naturreservat til et emne verdt å utforske. Bli med oss på denne kunnskapsreisen og oppdag alt det er å vite om Lågendeltaet naturreservat.
| Lågendeltaet naturreservat | |||
|---|---|---|---|
 Lillehammer bru krysser naturreservatet. | |||
| Land | Norge[1] | ||
| Ligger i | Lillehammer | ||
| Verneform | Naturreservat | ||
| Areal | 7,1 km² | ||
| Opprettet | 12. oktober 1990 | ||
 Lågendeltaet naturreservat 61°07′41″N 10°24′36″Ø | |||
Lågendeltaet naturreservat er et naturreservat i Lillehammer kommune i Innlandet ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Reservatet ble opprettet i 1990 for å «bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv, og å verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv.»[2]
Lågendeltaet er et av Norges største innlandsdelta, og reservatet strekker seg fra kommunegrensa mot Øyer i nord til om lag to kilometer sør for Vingnesbrua. Området omfatter foruten elva og vannet også alle øyer og noen strandpartier, men unntatt enkelte bukter nær Vingnes og byen. Reservatet er også forbundet med Lågendeltaet fuglefredningsområde, som omfatter dyrkamarka på vestbredden langs Jørstadmoen.
Lågendeltaet har også vært et viktig område for tradisjonelt fiske etter lagesild om høsten, når den går opp i Lågen for å gyte. Dette har lenge vært landets største innlandsfiske,[3] men har etter hvert mistet betydning.
Området er meget viktig som raste- og beiteområde for mange fuglearter. Våren og sommeren 2015 ble det observert 12 arter ender, blant annet knekkand[4] som står på den norske rødlista som «sterkt truet».
Som en del av en finansieringsplan av firefelts E6 fra Oslo til Øyer, vedtok stortinget i 2019 å bygge en motorveibro over Lågendeltaet.[5] Planen innebærer at utbyggeren Nye Veier søker om dispensasjon fra verningsforskriften, noe som har vekket sterke reaksjoner hos miljøbevegelsen og hos den nystiftede organisasjonen Lågendeltaets venner.[6][7] Biolog Dag O. Hessen beskrev vedtaket som «ett av utallige eksempler på at vi ikke erkjenner naturens egenverdi», og at «selv et vernet reservat er altså ikke verdt å spare for all framtid – så lenge bilistene kan spare noen minutter.»[8]
Referanser
- ^ Common Database on Designated Areas, besøkt 26. juni 2021
- ^ (no) Lågendeltaet naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ «Sammendrag av ekskursjon GEO 2120 naturressursforvaltning våren 2006» (PDF). Universitetet i Oslo. Besøkt 20. november 2015.
- ^ «Fugler i Oppland - Siste nytt 01.02 - 01.08.2015». Norsk Ornitologisk Forening Oppland. 14. september 2015. Arkivert fra originalen 21. november 2015. Besøkt 20. november 2015.
- ^ Samferdselsdepartementet (24. mai 2019). «Prop. 119 S (2018–2019)». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 16. februar 2021.
- ^ «Nei til motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat! | Natur og Ungdom». nu.no. Arkivert fra originalen 3. mars 2021. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ «Ny E6 kjører over fredet natur». Vårt Land - Norges største kristne dagsavis (på norsk). 2. oktober 2020. Besøkt 16. februar 2021. «Elvedeltaet ved innløpet til Gudbrandsdalslågen ble vernet i 1990. Nå som firefelts E6 med 110-fart planlegges rett gjennom naturreservatet, frykter lokalpolitikere at området likevel har null rettsvern.»
- ^ Nickelsen, Trine (10. februar 2021). «Dag O. Hessen: – Det viktigste er ikke å restaurere naturen, men å la være å ødelegge den». forskning.no (på norsk). Besøkt 16. februar 2021.