I dagens verden har László Szollás blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Betydningen av László Szollás har generert en rekke debatter og motstridende meninger, noe som viser kompleksiteten og viktigheten av dette emnet i dag. Fra akademia og vitenskap til populær interesse, László Szollás har fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og interesser. Midt i den digitale æra og globaliseringen har László Szollás posisjonert seg som en sentral akse i diskusjonen av samtidsspørsmål, og genererer dype analyser og refleksjoner over deres innvirkning på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på László Szollás og dens relevans i dagens verden.
László Szollás | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 13. nov. 1907[1]![]() Budapest | ||
Død | 4. okt. 1980![]() Budapest | ||
Beskjeftigelse | Kunstløper, kunstløpdommer ![]() | ||
Utdannet ved | Pázmány Péter Katolikus Egyetem | ||
Nasjonalitet | Ungarn | ||
Gravlagt | Farkasréti gravlund[2][3] | ||
Medlem av | Budapesti Korcsolyázó Egylet | ||
Sport | Kunstløp | ||
László Szollás (født 13. november 1907 i Budapest, død 4. oktober 1980 i Budapest) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen
Szollás vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han kom på tredjeplass i parløp med Emília Rotter, bak det franske paret Pierre Brunet / Andrée Brunet og Sherwin Badger / Beatrix Loughran fra USA.
Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant de sin andre olympiske bronsemedalje i parløp.
Szollás og Rotter ble verdensmester i parløp fire ganger i perioden 1931 til 1936.