Problemstillingen om Kysset (Klimt) er avgjørende i dagens samfunn. I årevis har Kysset (Klimt) vært gjenstand for debatt og forskning, og dens innflytelse strekker seg til ulike områder, fra politikk til vitenskap. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Kysset (Klimt) og dens innvirkning på folks daglige liv. Vi vil analysere dens historiske relevans, dens utvikling over tid og mulige fremtidige implikasjoner. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver på Kysset (Klimt), og gi et bredere og dypere syn på emnet. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å belyse Kysset (Klimt) og gi en mer fullstendig forståelse av dens betydning i dagens samfunn.
Kysset (Klimt) | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Kunstner | Gustav Klimt | ||
Sjanger | portrett | ||
År | 1907–1908 | ||
Teknikk | Olje og bladgull på lerret | ||
Dimensjoner | 180 × 180 | ||
Plassering | Österreichische Galerie Belvedere | ||
Material(er) | oljemaling, bladgull, lerret |
«Kysset» (tysk: Der Kuss) er et oljemaleri av Gustav Klimt.[1] Det ble malt på lerret (180x180 cm) i 1907 og regnes som art nouveau. Klimt var påvirket av Sigmund Freud som blant annet formulerte sine teorier i Drømmetydning (Wien, 1899).[2] Det kraftige mønsteret på drakten gjør at de fysiske formene knapt er synlige. Det er stort sett bare kvinnens ansikt som er naturelt gjengitt og ikke abstrakt.[3]