I dagens verden har Kymmenegårds län tatt en ledende rolle i samfunnet, og generert en betydelig innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Siden fremveksten har Kymmenegårds län generert endeløse debatter, kritikk og refleksjoner, og blitt et tema av interesse for ulike sektorer og disipliner. Dens innflytelse har overskredet grenser og har blitt en grunnleggende del i beslutningstaking, i konstruksjonen av identitet, i utviklingen av teknologi og i skapingen av nye former for kommunikasjon. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Kymmenegårds län og dens relevans i dagens samfunn.
Kymmengårds län (finsk: Kymenkartanon lääni) er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1775–1831. Administrasjonssete i lenet var Heinola.
Kymmenegårds län bestod av det nåværende landskapet Södra Savolax, samt områdene mellom Borgå å og Päijänne i vest og Kymmene älv og Vuohijärvi i øst som i dag ligger i landskapene Nyland, Kymmenedalen og Päijänne-Tavastland.
Ved lensreformen i 1831 ble lenet oppløst og fordelt på de tre nydannede lenene Sankt Michels län, Tavastehus län og Nylands län.
Kymmenegårds län har navn etter kongsgården Kymmenegård (fi.: Kyminkartano) som lå på en elveøy i Kotka ved munningen av Kymmene älv. Området rundt kongsgården ble avstått til Russland ved freden i Åbo i 1743. Før 1811 hadde lenet således navn etter et sted som den gang lå utenfor Finland.