Kviteseid (tettsted)
Kviteseid (tettsted)s tema er et som har fanget menneskehetens oppmerksomhet gjennom årene. I uminnelige tider har Kviteseid (tettsted) vært anledning til refleksjon, debatt og studier. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige områder av livet, og påvirker blant annet samfunn, vitenskap, kultur, historie og politikk. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Kviteseid (tettsted), analysere dens innvirkning på dagens verden og dens relevans i utviklingen av menneskeheten. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, vil vi fordype oss i en fascinerende reise gjennom historien og nåtiden til Kviteseid (tettsted).
| Kviteseid | |||
|---|---|---|---|
 Kviteseidgata sett fra brygga. Foto: Aksel Syftestad Lister | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Telemark | ||
| Kommune | Kviteseid | ||
| Innbyggernavn | Kviteseiding | ||
| Postnummer | 3850 Kviteseid | ||
| Areal | 1,36 km² | ||
| Befolkning | 793 (2023) | ||
| Bef.tetthet | 583,1 innb./km² | ||
| Preposisjon | i Kviteseid | ||
 Kviteseid 59°24′15″N 8°29′28″Ø | |||
Tettstedet Kviteseid, også kjent som Kviteseidbyen eller Kviteseid sentrum, er administrasjonssenteret i Kviteseid kommune i Telemark. Tettstedet har mange regionale funksjoner i Øvre Telemark. Tettstedet har 793[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger ved fjordarmen Sundkilen som er en del av Telemarkskanalen. Kviteseidbyen vokste frem fra 1890-årene som følge av åpningen av Telemarkskanalen; tradisjonelt var Kviteseid en ren landkommune uten noe tettsted, og området ved Kviteseid gamle kirke utgjorde den viktigste felles møteplassen. Størstedelen av Kviteseids befolkning bor også i dag utenfor tettstedet.
Stedet
Kviteseidbyen har vært navnet på sentrum i Kviteseid kommune siden 1890-tallet. Det var åpningen av Telemarkskanalen, med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget som resultat, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for en større del av Vest-Telemarkregionen. Her kom flere hoteller, skyss-stasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert flere regionale funksjoner som apotek, dyrlege, sorenskriver m.m. i tillegg til kommunale kontor og tjenestefunksjoner.
De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-tallet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og handelsnæringen i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.
Andre halvdel av 1900-tallet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon og bortfall i kanaltrafikken.
Kviteseidbyen har i dag disse funksjonene
- Kommunale kontor og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgsboliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, voksenopplæring, tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), folkebibliotek.
- Regionale kontor og offentlige tjenester: Vest-Telemark tingrett, Øvre Telemark jordskifterett, sekretariatet for Vest-Telemarktinget og Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemark Næringsutvikling, Vest-Telemark Næringsbygg, Vest-Telemark Etablerarsenter, Familiekontoret i Øvre Telemark, Vest-Telemark barnevernskontor, Vest-Telemark PP-tjeneste, Telemark Kommunerevisjon IKS, NAV Kviteseid, Regionlensmannen for Vest-Telemark og Vest-Telemark Blad.
- Telemark Næringshage AS, Telemarks eneste SIVA-godkjente næringshage med ca 50 kontorarbeidsplasser.
- Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor innen bank og forsikring, tannklinikk.
- En rekke handels- og servicebedrifter: Dagligvarer, bokhandel, byggevarer, klær, blomster og gaver, frisører, elektrisk/hvit-/brunvare, gullsmed, brukthandel, kafe og bakeriutsalg, restaurant, sommerkafe, internettkafe, fysioterapi, bakeri, smie, blikkenslagerverksteder, sølvsmie, regnskapskontor, div. konsulentfirmaer, advokatkontor, IKT-bedrifter.
- Kviteseid folkebibliotek, forsamlingslokale, kulturhus, kirke.
- Anløpssted for Telemarkskanalens turistbåter i sommersesongen. Gjestebrygge for småbåtene, servicebygg med dusj, vaskerom mv, turistinformasjon.
Kviteseidsmør
Kviteseidbyen har lang tradisjon innen smørproduksjon. Det første kjerneriet i byen kom i drift tidlig på 1890-tallet, og Kviteseidbyen ble kjent for det gode smøret. Flere av kjøpmennene i byen prøvde seg på kjerneridrift. Tidlig på 1900-tallet etablerte bøndene i Kviteseid sitt eget andelsmeieri; Kviteseid Meieri. Meieriet produserte ost, smør og konsummelk. Det var Kviteseid Meieri som utviklet det velsmakende Kviteseidsmøret.
Kviteseidmarken
Hvert år i februar går Kviteseidmarken av stabelen i Kviteseidbyen. Marken er en flere hundre år gammel tradisjon, som har sitt utspring i hestehandelen og travkjøringen opp gjennom tidene.
Referanser
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
Eksterne lenker
- (nn) Offisielt nettsted
- (en) Kviteseidbyen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
