I våre dager har Kvantitetsteorien blitt et høyaktuelt tema i det moderne samfunnet. Oppmerksomheten har vært fokusert på denne saken på grunn av dens innvirkning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Ettersom Kvantitetsteorien fortsetter å være gjenstand for debatt og diskusjon, er det avgjørende å analysere i detalj dens implikasjoner og konsekvenser for vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Kvantitetsteorien, undersøke dens innflytelse på forskjellige områder og dens utvikling over tid. På samme måte vil vi ta for oss de forskjellige tilnærmingene og posisjonene som er tatt av eksperter og opinionsledere angående dette spørsmålet, for å tilby en omfattende og objektiv visjon.
Kvantitetsteorien er en gammel teori om prisnivå og inflasjon med røtter tilbake til 1500-tallet. Da ble det oppdaget at stor innførsel av gull og sølv til Spania fra Amerika førte til prisstigning. Det ble forklart med at den store tilgangen på sølv og gull førte til økning i myntproduksjonen og større sirkulasjon av penger.
En slik sammenheng mellom pengemengde og prisnivå kan illustreres ved hjelp av kvantitetsligningen:
Kvantitetsteorien bygger på forutsetningen om pengenøytralitet.
M*V=P*Y
M = sirkulerende pengemengde målt i kroner P = prisindeks Y = reelt BNP Produktet av P og Y er nominelt BNP V = nominelt BNP dividert på pengemengden
V=PY/M
V kalles for inntektsomløpshastigheten til penger. Den uttrykker hvor mange inntektskroner som hver krone i pengemengden i gjennomsnitt finansierer i løpet av et år. En høy V betyr at pengene sirkulerer raskt i økonomien. Inntektsomløpshastigheten = omløpshastigheten.
Formuleringen av kvantitetsteorien tilskrives vanligvis Jean Bodin (1568). Imidlertid finner man en eldre formulering hos Martín de Azpilcueta (1556), fra Salamancaskolen. Men finner også ansatser hos Nikolaus Kopernikus. Den første fullstendige formulering av kvantitetsteoriens vesentlige elementer stammer fra den engelske filosof John Locke, som bygget på Bodin og introduserte begrepet omløpshastighet og la vekt på at pengenes natur som byttemiddel var oppstått ut av konvensjon (i pakt med Aristoteles).
Senere ble konseptet uttrykt i en forenklet form av David Hume.
Økonomen Irving Fisher grep senere fatt i konseptet og forbedret det («The Purchasing Power of Money»; 1911). En viktig representant for en mer moderne utgave av teorien er den amerikanske økonomen Milton Friedman.