Kvantisering (fysikk)
I dag har Kvantisering (fysikk) blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt følt i ulike sektorer, fra kultur til teknologi, politikk og økonomi. Ettersom Kvantisering (fysikk) fortsetter å skape debatt og interesse, er det avgjørende å forstå dens innflytelse på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Kvantisering (fysikk) og diskutere dens betydning i den nåværende konteksten. Fra dets opprinnelse til dets utvikling, gjennom dets implikasjoner og utfordringer, fortsetter Kvantisering (fysikk) å være et tema for konstant studier og refleksjon for akademikere, eksperter og allmennheten.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system. Resultatet av kvantiseringen er at størrelser ikke lenger kan ha vilkårlige verdier, men bare spesielle verdier som avhenger av Plancks konstant. Utgangspunktet for kvantisering er som regel et klassisk system formulert med analytisk mekanikk.
Kvantisering kan deles i førstekvantisering og annenkvantisering. Førstekvantisering vil si at energi, impuls, og tid er kvantisert, mens bølgefunksjonen og felter er klassiske. Schrödingerteori og alt eldre enn den er førstekvantisert. Annenkvantisering vil si at også felter og kraftutvekslinger er kvantisert og resultatet av en annenkvantisering kalles en kvantefeltteori. Kraftutvekslinger er i annenkvantisert formalisme utveksling av virtuelle partikler. Diraclikningen, statistisk kvantemekanikk, samt all partikkelfysikk er eksempler på annenkvantiserte teorier.
Det finnes flere skjemaer for kvantisering. De vanligste er
- Kanonisk kvantisering, som tar utgangspunkt i den klassiske hamiltonfunksjonenen.
- Veiintegralkvantisering, som tar utgangspunkt i den klassiske virkningen og Lagrangemekanikk.