I denne artikkelen vil vi utforske i detalj den fascinerende verdenen til Kunstgalleri. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi fordype oss i en oppdagelsesreise og berikelse. Kunstgalleri har vært en kilde til interesse og debatt i århundrer, og i denne anledning tar vi sikte på å belyse dens mange fasetter. Gjennom de neste linjene vil vi undersøke i dybden dens egenskaper, dens innflytelse på ulike områder og fremtidsperspektivene som sees rundt den. Gjør deg klar til å gå inn i et univers av kunnskap og refleksjon om Kunstgalleri!
Et kunstgalleri er et visningssted for kunst. Begrepet kunstgalleri brukes både om offentlige gallerier, som viser faste utstillinger av egne samlinger, og om private gallerier, som er kommersielle bedrifter som selger billedkunst. Begge typen gallerier har temporære utstillinger som også viser innlånt kunst.
I norsk språkbruk er det likevel vanligst å bruke begrepet «kunstgalleri» om virksomheter som også selger kunstverk,[1] og som i tillegg til visning har salg av kunst som sin hovedbeskjeftigelse. Et kunstgalleri blir da et motstykke til et kunstmuseum, siden museet har som hovedoppgave å ta vare på og vise kunst, og ofte også å drive forskning på kunst. Således vil det norske begrepet «kunstgalleri» ikke fullt ut tilsvare andre språks tilsvarende begreper. Eksempelvis er National Gallery og National Portrait Gallery i London, National Gallery of Scotland i Edinburgh, og Galleria degli Uffizi i Firenze samt Galleria Borghese i Roma, institusjoner som vi på norsk vil omtale som kunstmuseer.
I Norge brukes «(kunst)galleri» i regelen av virksomheter som driver kommersielt salg av kunst, som for eksempel Galleri Haaken, RAM galleri, Sykkylven Kunstgalleri og Tranøy Galleri.
Innehaveren av et privat galleri kalles gallerist. Private gallerier drives vanligvis mot provisjon, dvs. at galleristen tar mot betaling for verket, og beholder en forhåndsavtalt andel av prisen. Noen galleri opptrer også som hovedrepresentant for enkeltkunstnere.