Betydningen av Kuniaki Koiso i samfunnet vårt er ubestridelig. Enten som et sentralt element i personlig utvikling, i menneskehetens historie eller i innflytelsen på samtidskulturen, har Kuniaki Koiso markert et før og etter på ulike områder. Dens relevans har blitt konsolidert over tid, noe som gjør det til et tema for konstant studier og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Kuniaki Koiso, analysere dens innvirkning i forskjellige sammenhenger og dens utvikling gjennom historien.
Kuniaki Koiso 小磯 國昭 | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. mars 1880![]() Utsunomiya | ||
Død | 3. nov. 1950[1]![]() Sugamo fengsel (Tokyo, Japan) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell ![]() | ||
Utdannet ved | Det keiserlige militærakademi Hærens krigsskole | ||
Ektefelle | Kaoruko Koiso | ||
Far | Koiso Susumu | ||
Parti | Taisei Yokusankai | ||
Nasjonalitet | Japan | ||
Gravlagt | gravstedet i Aoyama | ||
Utmerkelser | Storbånd av Den oppadstigende sols orden Den gylne glentes orden | ||
Japans statsminister | |||
22. juli 1944 – 7. april 1945 (259 dager) | |||
Forgjenger | Hideki Tōjō | ||
Etterfølger | Kantarō Suzuki | ||
Generalguvernør av Korea | |||
15. juni 1942 – 22. juli 1944 | |||
Forgjenger | Jirō Minami | ||
Etterfølger | Nobuyuki Abe | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Kuniaki Koiso (født 22. mars 1880, død 3. november 1950)[2] var en japansk general i den keiserlige japanske hæren som under andre verdenskrig var generalguvernør for det japansk-okkuperte Korea. Han var den 41ste statsministeren for Japan, fra den 22. juli 1944 til 7. april 1945.
Koison ble etter krigen idømt livsvarig fengselsstraff for krigsforbrytelser.
Koiso ble født i Utsunomiya, Tochigi prefekturet som sønn av en tidligere samurai-familie. Hans far arbeidet en politimann. Koiso var en karriere-militær og han ble utdannet ved den keiserlige japanske militærakademiet der han tok avsluttende eksamen i 1900 og han fortsatte med sine militære studier da han begynte ved den japanske Hærens stabsskole. Han ble i juni 1901 utnevnt til løytnant i det 30. infanteriregiment i den japanske keiserlige hæren.[trenger referanse]
Under den russisk-japanske krigen, ble han utnevnt til adjutant i september 1904, kompanisjef ble han i mars 1905 og han ble forfremmet til kaptein i juni 1905. Alle forfremmelsene hans mens han var en del av det samme regimentet. I november 1910 ble Koiso uteksaminert fra Hærens stabsskole og han returnerte snart til den keiserlige japanske hæren som instruktør i desember 1910. [trenger referanse]
I september 1912, ble Koiso forfremmet til major og han ble sjef for hans egen bataljon i august 1914. Han vendte tilbake hovedkvarteret til militærets generalstab i juni 1915, og han ble forfremmet til oberstløytnant i juli 1918, og han ble utlånt til det keiserlige flyvåpenet i juli 1921. Etter hans forfremmet til oberst i februar 1922, ble han sendt som en japansk militær attaché til Europa i juni 1922. Koiso ble forfremmet til generalmajor i desember 1926 og han ble generalløytnant i august 1931.[trenger referanse]
I februar 1932 ble Koiso utnevnt til visekrigsminister for i august 1932. Koiso pensjonerte seg fra aktiv militærtjeneste i juli 1938. Deretter hadde Koiso forskjellige ministerposter før han ble utnevnt til generalguvernør av Korea.[3] Posisjonen hadde han fra mai 1942 til 1944 og i løpet av denne tiden fikk han tilnavnet «The Tiger of Korea». Hans periode som generalguvernør ble i stor grad preget av den svært upopulære ileggelsen av en universell militær verneplikt for alle koreanere over myndighetsalder som skulle bli en del av det japanske militæret. [trenger referanse]
I juli 1944 ble Koiso valgt til å bli den neste statsministeren i Japan etter at Hideki Tojo og hele hans administrasjon måtte trekke seg.[4] Koiso møtte sterk konkurranse fra de eldre tjenestemenn i militæret for denne stillingen. Hæren favoriserte sterkt General Terauchi Hisaichi.
Etter at den andre verdenskrig var avsluttet, ble Koiso arrestert av de allierte maktene der han ble anklaget for å ha begått flere krigsforbrytelser. Han ble stilt for Tokyoprosessen der han ble dømt til livstid i fengsel for krigsforbrytelser.[2] Han døde av kreft i spiserøret mens han var innsatt i Sugamo-fengselet i 1950, 70 år gammel.