Kuniaki Koiso

Kuniaki Koiso
小磯國昭

Japans 41. statsminister
22. juli 1944 - 7. april 1945
Monark Keiser Showa
Forgjenger Hideki Tojo
Etterfølger Kantaro Suzuki
Personlig informasjon
navn på japansk 小磯國昭
Kallenavn "Den koreanske tigeren"
Fødsel 22. mars 1880
Utsunomiya , Tochigi Prefecture , Empire of JapanJapan 
Død Døde 3. november 1950 (70 år gammel)
Sugamo fengsel , Tokyo , JapanJapan 
Dødsårsak Kreft i spiserøret
Grav Aoyama kirkegård
Nasjonalitet japansk
Religion Shintoisme
Familie
Pappa Koiso Susumu
Sønner to
utdanning
utdannet i
Profesjonell informasjon
Yrke politisk og militært
år aktiv 1900-1938
Behandling hærgeneral
militær gren Den keiserlige japanske hæren og den syvende japanske områdehæren
militær rang Hærens general
konflikter Andre verdenskrig
Politisk parti Taisei Yokusankai
distinksjoner Grand Cordon av Order of the Rising Sun Order of the Golden Kite
kriminell informasjon
kriminelle anklager krigsforbrytelse og kriminalitet mot menneskeheten
Signatur

Kuniaki Koiso (小磯 國昭Koiso Kuniaki ?, Utsunomiya , Tochigi Prefecture , 22. mars 1880 – Tokyo , 3. november 1950 ) var en offiser av den keiserlige japanske hæren , som ble statsminister i Japan mellom 1944 og 1945. Japanske militære nederlag og umuligheten av å sette en stopper for dem eller oppnå fred med amerikanerne førte til at han trakk seg. Han var også generalguvernør i det okkuperte Korea fra 1942 til 1944.

Biografi

Koiso ble født i Utsunomiya (Tochigi) , sønn av en tidligere samurai som senere ble politimann.

Militær karriere

En karrieresoldat, Koiso ble uteksaminert fra Imperial Japanese Army Academy i 1900 og gikk på Army War College. Postet som andreløytnant i det 30. infanteriregiment i juni 1901, ble han forfremmet til løytnant i november 1903. Under den russisk-japanske krigen tjenestegjorde han som nestlederbataljon i september 1904, kompanisjef i mars 1905, og ble forfremmet til kaptein i juni 1905, alle stillinger i samme regiment.

I november 1910 ble han uteksaminert fra Imperial Japanese Army Academy og kom tilbake til det som instruktør i desember 1910. Han ble omplassert til Kwantung-hæren i september 1912 og forfremmet til major og bataljonssjef for 2. regiment av infanteri i august 1914 Han returnerte til den keiserlige japanske hærens generalstabs operasjonssenter i juni 1915 og ble forfremmet til oberstløytnant i juli 1918 og utsendt til den keiserlige japanske hærens lufttjeneste i juli 1921. Etter å ha blitt forfremmet til oberst i februar 1922, ble han postet som militærattaché til Europa i juni 1922, hvorfra han vendte tilbake for å overta kommandoen over den 51. divisjon av den keiserlige japanske hæren i august 1923. Tilbake til hærens generalstab i mai 1925 ble han forfremmet til brigadegeneral i desember 1926 og til generalmajor i august 1931.

I løpet av 1920-årene sluttet Koiso seg til den relativt moderate Toseiha (Kontrollfraksjonen) ledet av general Kazushige Ugaki , sammen med generalene Sugiyama, Yoshijirō Umezu , Tetsuzan Nagata og Hideki Tōjō , motarbeidet av den mer radikale Kōtrol Faction-lederen (Control Faction). av Sadao Araki . I februar 1932 ble Koiso visekrigsminister, og i august samme år stabssjef for Kwantung-hæren . I mars 1934 ble han overført til å kommandere den keiserlige japanske hærens 5. divisjon i Hiroshima . Så, fra desember 1935, overtok han kommandoen over den japanske hæren i Korea , og tjente som guvernør i regionen. [ 1 ] Forfremmet til hærgeneral i november 1937, begynte han i hærens generalstab i juli 1938.

Politisk karriere

Koiso forlot aktiv tjeneste i juli 1938. Fra april til august 1939 var han minister i det nyopprettede departementet for kolonialsaker og igjen fra januar til juli 1940. Koiso var generalguvernør i Korea fra mai 1942 til 1944, i løpet av den tiden fikk kallenavnet "The Tiger of Korea" mer for utseendet sitt enn militære dyktighet. [ 2 ] Hans styreperiode i Korea var preget av den svært upopulære påleggelsen av universell militærtjeneste på koreanere i den japanske hæren. [ 3 ]

Koiso ble utnevnt til Japans statsminister i juli 1944, [ 1 ] etter fallet av Hideki Tōjōs kabinett . For å gjøre det måtte han overvinne sterk konkurranse fra senioroffiserer. Hæren foretrakk klart general Terauchi Hisaichi ; han hadde imidlertid ikke råd til å fjerne ham fra stillingen som kommanderende general for de japanske styrkene i Sørøst-Asia. Den sivile regjeringen, spesielt Koichi Kido og Fumimaro Konoe , favoriserte heller ikke Koiso, på grunn av hans tidligere engasjement med den ultranasjonalistiske Sakura Kai og hans forsøk på kupp mot regjeringen i 1931 (den såkalte "marshendelsen"). Disse forbeholdene ble delt av keiser Hirohito på møtene i hans Privy Council. Til tross for alt dette ble Koiso valgt ettersom det ikke ble oppnådd enighet om et mer passende alternativ.

Koiso var nesten en nominell statsminister, siden han ikke fikk delta i noen militære avgjørelser. Det var ikke populært blant statsråder som tok til orde for å inngå fred eller blant dem som ønsket å se krigen gjennom til slutten. I løpet av Koisos embetsperiode sto japanske styrker overfor flere nederlag på alle fronter i hendene på den amerikanske hæren og den amerikanske marinen . Også under hans embetsperiode, 10. november 1944, døde Wang Jingwei av lungebetennelse på et japansk sykehus i Nagoya , noe som effektivt avsluttet Nanjing-regimet i Kina . Et øyeblikk vurderte Koiso å inngå fred, men klarte ikke å finne en løsning som ville roe både det japanske militæret og de allierte . Under hans regjering fant den harde amerikanske bombingen av Tokyo i mars 1945 sted: Angrepene natt til 9. til 10. mars ødela 41 km² (omtrent en fjerdedel av byen), og det er anslått at rundt hundre tusen mennesker døde som en resultatet av dette. [ 4 ] ​[ 5 ]​ Militære nederlag mot de allierte styrkene fortsatte å fosse, spesielt under slaget ved Leyte Gulf (1944), som resulterte i et stort nederlag for den keiserlige japanske marinen og banet vei for den amerikanske gjenerobringen av Filippinene.

Med det eneste alternativet for å fortsette den militære innsatsen i krigen, forsøkte Koiso å utvide sin makt over hæren ved å innta stillingen som krigsminister så vel som statsminister, men var ikke i stand til å gjøre det lovlig. Koiso trakk seg i april [ 1 ] samme år da amerikanske styrker invaderte Okinawa og hans forespørsler om å bli inkludert i militære avgjørelser ble avvist. [ 6 ]

Senere karriere

Koiso var en ivrig tilhenger av State Shinto sammen med Heisuke Yanagawa , som ledet den såkalte "Imperial Government Assistance Association" eller Taisei Yokusankai . Han restaurerte eldgamle hellige ritualer ved Sukumo-elven nær Hakone , "Misogi Preliminary Rite".

Etter slutten av andre verdenskrig ble Koiso arrestert av de allierte okkupasjonsmaktene og ble stilt for krigsforbrytelser av Den internasjonale militærkriminaldomstolen for Fjernøsten . Etter en domfellelse som krigsforbryter i klasse A, ble han gitt en livstidsdom . [ 7 ] Tribunalen siterte spesifikt Koisos instrumentelle rolle i å starte krigene mot Kina og de allierte: "Dessverre, til tross for det faktum at Kuniaki Koiso ikke var direkte ansvarlig for krigsforbrytelsene begått av det japanske militæret, tok han ingen tiltak for å forhindre dem eller straffe gjerningsmennene når det som statsminister var i hans makt å gjøre det." [ 8 ] Koiso døde i Sugamo fengsel i 1950.

Notater

  1. ↑ abc Shin - Ichi, 2013 , s. femten.
  2. ↑ Toland, John: The Rising Sun: The Decline and Fall of the Japanese Empire, 1936-1945 , s. 529
  3. ↑ Pratt, Keith (2007); Everlasting Flower: A History of Korea
  4. ↑ [https://web.archive.org/web/20120302153101/http://www.technologyreview.com/Infotech/17724/page5/ Arkivert 2. mars 2012 på Wayback Machine . Freeman Dyson (2006); Del I: En etterretningssvikt . Technology Review, MIT ]
  5. ↑ David McNeil. Nattehelvetet falt ned fra himmelen . Japan Focus 10. mars 2005 Arkivert 5. desember 2008 på Wayback Machine ..
  6. ^ Frank, Richard B. (2001); Undergang: Slutten på det keiserlige japanske imperiet
  7. ↑ Maga, dom i Tokyo
  8. ↑ Bedat, "Arkiveret kopi" . Arkivert fra originalen 29. juni 2012 . Hentet 8. oktober 2007 . 

Bibliografi

Eksterne lenker


Forgjenger: Yoshiaki Hatta
 Det japanske departementet for kolonialsaker
7. april - 30. august 1939 		Etterfølger: Tsuneo Kanemitsu
Forgjenger: Tsuneo Kanemitsu
 Det japanske departementet for kolonialsaker
16. januar - 22. juli 1940 		Etterfølger: Yōsuke Matsuoka
Forgjenger: Jirō Minami
 Generalguvernør i Korea 15.
juni 1942 - 22.juli 1944 		Etterfølger: Nobuyuki Abe
Forgjenger: Hideki Tōjō
 Japans statsminister 22.
juli 1944 - 7. april 1945 		Etterfølger: Kantarō Suzuki
Forgjenger: Hideki Tōjō
 Leder av Taisei Yokusankai
22. juli1944 - 7. april 1945 		Etterfølger: Kantarō Suzuki