Kryss (noteskrift)

I dag har Kryss (noteskrift) blitt et tema av allmenn interesse som dekker et bredt spekter av aspekter og dets implikasjoner har oppnådd en betydelig innvirkning på samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans innen vitenskap og teknologi, har Kryss (noteskrift) skapt konstant debatt og har vekket interessen til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Kryss (noteskrift) og analysere dens betydning i ulike sammenhenger, og gi en omfattende oversikt som lar leserne forstå dens relevans og mulige konsekvenser i dagens verden.

Krysset markerer at tonen (c) skal flyttes opp en halvtone. Den blir dermed en ciss.

Kryss () er innen musikknotasjon et fortegn som brukes for å markere at etterfølgende toner skal heves ett kromatisk halvtonetrinn. Dobbeltkryss (dobbeltkryss) markerer at etterfølgende toner skal heves to kromatiske halvtonetrinn. Virkningen av slike fortegn rekker til første etterfølgende taktstrek eller innenfor en bindebue.

I Unicode har kryss verdien U+266F.

Tegnene er utviklet fra notetegnene og h i kirketoneartene, der tonen B forekom i to varianter; den lavere, myke , og den høyere, harde b. For å skille de to tonene, ble tegnet for den harde (høyere) b tegnet likere vår h. Tegnet ble etterhvert i stedet brukt generelt for å vise at en tone skal senkes et halvt trinn. Tegnet h utviklet seg til tegnet og et oppløsningstegn som opphever virkningen av et tidligere eller .

Kilder