Kristusordenen (Vatikanet)

I dagens verden er Kristusordenen (Vatikanet) et tema som har vakt mye interesse og debatt. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Kristusordenen (Vatikanet) hatt en betydelig innvirkning på ulike samfunnsområder. Dens innflytelse har utvidet seg til aspekter som økonomi, politikk, kultur og teknologi, og har skapt både beundring og kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til Kristusordenen (Vatikanet), analysere dens innvirkning i ulike kontekster og undersøke implikasjonene den har i dag.

Ordenstegn for Kristusordenen

Kristusordenen (italiensk: Ordine Supremo del Cristo) er den fornemste av de pavelige ordenene.

Tildeling

Pave Paul VI erklærte i 1966 at ordenen utelukkende skulle tildeles katolske regjerende monarker og statsoverhoder for ekstraordinære grunner og da i tilknytning til viktige hendelser eller feiringer.

Viktor Emmanuel III og sønnen, den senere Umberto II, ble begge tildelt Kristusordenen i etterkant av Lateranoverenskomsten.

Johannes Paul II gjorde den til nå siste tildelingen av Kristusordenen i 1985 da ordenen ble tildelt Angelo de Mojana di Cologna i tilknytning til hans 25-årsjubileum som den 77. fyrsten og stormesteren i Malteserordenen.

Litteratur

  • Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Monkoo (red.): World Orders of Knighthood & Merit – Volume I, Burke's Peerage & Gentry, Wilmington 2006, ISBN 0-9711966-7-2.
  • Hyginus Eugene Cardinale: Orders of Knighthood, Awards and the Holy See, Van Duren Publishers, Gerrards Cross 1983, ISBN 0-905715-12-8.