Kristina Håkonsdatter

I dagens verden har Kristina Håkonsdatter blitt et tema med stor relevans og interesse. Dens implikasjoner varierer fra personlige til globale aspekter, og påvirker enkeltpersoner, samfunn og samfunn som helhet. Virkningen av Kristina Håkonsdatter kan sees på ulike områder, fra teknologi til helse, politikk og kultur. Dette fenomenet har utløst både entusiasme og bekymring, og har skapt debatt rundt konsekvenser og utfordringer. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Kristina Håkonsdatter og analysere dens innflytelse i ulike sammenhenger, og gi en omfattende og oppdatert visjon om dette emnet av stor relevans i dag.

Kristina Håkonsdatter
Statue av den norske prinsesse Kristina (1234-1262) i Covarrubias i Spania. En tilsvarende avstøpning finnes ved Slottsfjellet i Tønsberg i Vestfold. Statuen er laget av billedhuggeren Brit Sørensen.
Født1234Rediger på Wikidata
Bergen
Død1262Rediger på Wikidata
Sevilla
EktefellePhillip av Kastillia (1258–)[1]
FarHåkon Håkonsson[2]
MorMargrete Skulesdatter[2]
SøskenMagnus Lagabøte
Håkon Håkonsson Unge
NasjonalitetNorge
GravlagtColegiata de San Cosme y San Damián (Covarrubias)
Kristina Håkonsdatter på Commons

Kristina Håkonsdatter (eller Kristin, Christina eller Kristìn; 1234–ca. 1262) var en norsk prinsesse. Hun var datter av kong Håkon IV og Margrete Skulesdatter. Kristina var det tredje av Håkon og Margretes i alt fire barn og en eldre søster av Magnus Lagabøte.

Spansk giftermål

«Kristinas avreise til Spanien» er et historiemaleri av Nils Bergslien (1853–1928) som viser prinsesse Kristina som forlater Tønsberg i 1257. Bildet henger i Tønsberg og Færder bibliotek i Tønsberg.
Foto: 2018

For å styrke de diplomatiske båndene til andre land, giftet faren Kristina bort til den spanske Don Felipe, broren til den kastiljanske kong Alfonso X (1221–1284) (av Castilla og Leon). Hun reiste fra Tønsberg i Vestfold og ankom Burgos julaften 1257. Felipe og Kristina giftet seg 31. mars 1258. De bodde i Sevilla inntil hun døde barnløs 28 år gammel. Hun ble gravlagt i et kloster i landsbyen Covarrubias nær Burgos, 240 km nord for Madrid.

Ettermæle

Prinsessens sarkofag i klosteret i Covarrubias.
«Prinsesse Kristina» ved Slottsfjellskolen i Tønsberg.
Foto: 2016

I 1953 ble det åpnet en sarkofag man trodde var tom. Den viste seg å inneholde et kvinnelik. Undersøkelser viste at det var en høy kvinne, og hennes alder stemmer godt med prinsesse Kristina.[trenger referanse] Legenden forteller at prinsessa ønsket som bryllupsgave at det ble reist et kapell til ære for St. Olav i Spania. Kapellet ble aldri bygget, men i 2011 ble St. Olavskapellet åpnet i Covarrubias i forbindelse med 750-årsjubileet for hennes avreise fra Tønsberg.

I 1978 ble en statue av Kristina reist i Covarrubias. Statuen er laget av Brit Sørensen. 24. juli samme år ble en kopi reist ved Slottsfjellet i Tønsberg. Tønsberg og Covarrubias har blitt vennskapskommuner som resultat av denne gamle forbindelsen.

Prinsesse Kristina ble valgt som symbol og gjennomgangsfigur i forbindelse med feiringen av Tønsberg bys 1100-årsjubileum i 1971. Forfatteren Kåre Holt skreiv det historiske skuespillet Kristina av Tunsberg som hadde premiere dette året med Lise Fjeldstad i hovedrollen. Stykket ble framført som sommerteater i noen år på friluftsscenen på Vestfold Fylkesmuseums område på Tallak rett nord for Slottsfjellet. Illustratøren Morten Myklebust lagde en tegneserieversjon av Kåre Holts drama i 1991. I 2004 skreiv også den spanske forfatteren Manuel Muñoz Hidalgo et skuespill om prinsesse Kristina, Kristina Håkonsdatter – den splittede blomsten.[3] I Covarrubias har det også fast i flere år vært en mindre Kristina-markering.[4]

Prinsesse Kristina har ellers blant annet gitt navn til Kristina-løpet, et mosjonsløp for joggere hver vår i Tønsberg, og Kristina-statuetten, Tønsbergs Blads årlige pris til en idrettsutøver fra Vestfold, en utmerkelse som har blitt den høyeste innen Vestfold-idretten. Prinsesse Kristina er også navnet på en liten båt som arrangerer skjærgårdsturer utenfor Tønsberg.[5] I tillegg har en spekeskinke produsert av Gilde blitt oppkalt etter henne.[6] Prinsesse Kristinas gate ved Øya og St. Olavs hospital i Trondheim ble oppkalt etter henne i 2005.

Referanser

  1. ^ The Peerage person ID p11305.htm#i113042, besøkt 7. august 2020
  2. ^ a b The Peerage
  3. ^ Tønsbergs Blad om det spanske skuespillet om prinsesse Kristina[død lenke]
  4. ^ Kristina-markering i Covarrubias 2006[død lenke]
  5. ^ Båten Prinsesse Kristina
  6. ^ St. Kristina-skinke Gilde

Kilder

Eksterne lenker