I denne artikkelen skal vi utforske det fascinerende livet til Kristian Henriksen, en karakter som har satt et uutslettelig preg på historien. Fra ydmyk begynnelse til hans oppgang til berømmelse, har Kristian Henriksen fanget oppmerksomheten til tusenvis av mennesker rundt om i verden. Gjennom eksklusive intervjuer og arkivopptak vil vi se nærmere på høydepunktene i Kristian Henriksens liv, hans innvirkning på samfunnet og hans varige arv. Bli med oss på denne reisen gjennom tiden mens vi avslører mysteriene og prestasjonene til Kristian Henriksen, en figur som vil fortsette å inspirere og intrigere kommende generasjoner.
Kristian Henriksen | |||
---|---|---|---|
Født | 3. mars 1911 Ski[1] | ||
Død | 8. februar 2004 (92 år) Asker sentrum[1] | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Kallenavn | «Svarten» | ||
Posisjon | Midtstopper, senter half, venstre half. | ||
Klubber | |||
År | Klubber | ||
1928–1930[2] | Gleng | ||
1931–1935[2] | Sarpsborg | ||
1936–1937[2] | Frigg | ||
1938– | Lyn | ||
Landslag | |||
År | Lag | Kamper (mål) | |
1934–1946 | Norge | 28 (0) | |
1933–1934 | Norge B | 2 (0) | |
Trenerkarriere | |||
År |
Klubber |
||
1947–1948 1957–1958 1958–1959 |
Vålerengen Vålerengen Norge |
Kristian «Svarten» Henriksen (1911–2004) var en norsk fotballspiller og trener. I sin aktive karriere spilte Henriksen for Gleng, Sarpsborg, Lyn og Frigg. Han spilte også 28 A-landskamper for Norge samt 2 B-landskamper[2][3].
Henriksen var med i troppen til det legendariske Bronselaget fra 1936, men var ubenyttet reserve i OL-turneringen. Han fikk imidlertid spille to år senere da Norge for første gang deltok i fotball-VM. Henriksen beskrives som en humørspreder som alltid hadde en morsom kommentar på lager. Da Sverige scoret sitt niende mål i Norges første landskamp etter krigen (en kamp som endte 10–0 til svenskene) skal Henriksen ha sagt «Nå satsær vi på uavgjort, guttær» til lagkameratene.
Henriksen var norsk landslagstrener i 1958 og 1959. Da han døde, 92 år gammel, var han den siste gjenlevende spilleren fra Bronselaget og VM-troppen i 1938.
Sammen med Fredrik Horn skrev han boken Bronselaget: En gullalder i norsk fotball. (1946)