I dagens verden har Kristen Kvello fått stor betydning i samfunnet vårt. Enten på grunn av dens innvirkning på populærkulturen, dens relevans i det historiske feltet, dens innflytelse på politikk eller dens betydning i underholdningsverdenen, har Kristen Kvello blitt et tema av interesse for et stort antall mennesker rundt om i verden. . Gjennom årene har Kristen Kvello skapt en rekke debatter og diskusjoner, samt vekket interesse hos eksperter innen ulike fagområder. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene ved Kristen Kvello og dens innvirkning på vårt nåværende samfunn.
Kristen Kvello | |||
---|---|---|---|
Født | 19. okt. 1931![]() | ||
Død | 8. sep. 1998![]() | ||
Beskjeftigelse | Redaktør, langrennsløper, langrennstrener ![]() | ||
Embete |
| ||
Barn | Berit Aunli | ||
Parti | Senterpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull[1] |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for ![]() | |||
Langrenn | |||
![]() | |||
Gull | 1952 | 4 x 10 km stafett | |
Gull | 1953 | 4 x 10 km stafett | |
Gull | 1957 | 50 km | |
Bronse | 1954 | 3 x 10 km stafett | |
Bronse | 1957 | 30 km |
Kristen Kvello (1931–1998) var en norsk langrennsløper, langrennstrener, idrettsleder, redaktør og Senterparti-politiker. Han var også speaker på mange idrettsstevner. Som aktiv skiløper representerte han Mebondens Idrettslag, en forløper til Selbu Idrettslag, og BUL, Oslo.
Kristen Kvello ble norsk mester på 4 x 10 km stafett i 1952 og 1953 der han representerte Sør-Trøndelag Skikrets. Han utdannet seg ved Statens gymnastikkskole i 1954 og arbeidet som idrettsoffiser i fire år.[2] I 1956 gikk Kvello på det norske laget som ble verdensmestre i militært patruljeløp. Arnold Grønningen, Mikkjel Thon og Rolf Gaustad var de øvrige på det norske laget.[3] Kvello vant Storlirennet i 1956.[4]
I 1957 ble han norsk mester på 50 km. Han deltok i VM 1958 i Lahtis, der han brøt 50-kilometeren.[5] Sommeren 1958 avbrøt han karrieren som aktiv skiløper for å bli rikstrener i langrenn. Dette var første rikstrener siden Arne Rustadstuen sesongen 1939/40, og den første på helårsbasis. I 1958 var norsk langrenn langt nede med en fjerdeplass i stafett som beste resultat i VM, og det ble samlet inn penger for å satse på langrennssporten. Kvello startet trenerkarrieren med å reise rundt for å få innblikk i treningsprinsipper, han besøkte Finland og Sovjetunionen. Kvellos hadde en lun stil der han la vekt på trivsel og godt humør på landslaget.[5] Under Kvello ble resultatene forbedret, det ble medaljer i alle de tre mesterskapene landslaget hadde Kvello som trener, OL 1960, VM 1962 og OL 1964. Kvello ble etterfulgt som rikstrener av Oddmund Jensen i 1964. Under VM på ski i 1966 var Kvello NRK-kommentator sammen med Jarle Høysæter.[6]
Fra 1965 til 1969 var Kvello vararepresentant til Stortinget for Senterpartiet.[7]
Fra 1977 til 1981 var Kvello redaktør for Norges Skiforbunds blad Skiidrett, og fra 1977 til 1982 var han medlem av langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet.[2] Kvello var speaker på mange idrettsarrangement, blant annet på VM 1982 i Holmenkollen der hans datter Berit Aunli tok tre gull.[6]
Kvello var æresmedlem av Selbu Idrettslag.