Krigslist
I våre dager er Krigslist et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Siden den dukket opp har den skapt en stor debatt på ulike områder, enten det er innen politikk, økonomi, helse eller teknologi. Krigslist har fanget oppmerksomheten til både eksperter og nyfødte, på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv og utformingen av dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Krigslist, analysere dens implikasjoner og utfordringer, samt mulige løsninger som kan oppstå ved å forstå den.
Krigslist (også kjent under det franske begrepet ruse de guerre) er en type militære operasjoner som har til hensikt å forlede fienden fra å skaffe en taktisk eller strategisk fordel.
Krigslist er uttrykkelig tillatt etter artikkel 37 nr. 2 i første tilleggsprotokoll av 1977 til Genèvekonvensjonene, som definerer krigslist som «handlinger som tar sikte på å forlede en motstander eller få ham til å opptre overilet, men … som ikke er svikaktige da de ikke tilsikter å vinne motstanderens tillit». Krigslist må avgrenses mot svik, som er forbudt etter internasjonal humanitærrett.
Typiske eksempler på krigslist er bruk av kamuflasje, lokkefeller eller misvisende opplysninger. En vanlig form for krigslist er å anvende attrapper av krigsmateriell for å enten trekke til seg, eller avskrekke fra, et fiendtlig angrep. En annen er å spre falske underrettelser i form av ordre eller rapporter.
Perfiditet, det vil si å anvende vold mens man er maskert som såret eller fredelig, er forbudt ifølge krigens regler og regnes ikke som egentlig krigslist.[1]
Falsk flagg, det vil si bæring av en fremmed makts flagg, uniformer eller andre kjennetegn, er en kontroversiell form for krigslist.
Se også
Referanser
- ^ (no) «Krigslist» i Store norske leksikon