Kreistag
Det har alltid vært stor interesse for Kreistag, enten for dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i historien eller dets innflytelse på kulturen. Kreistag har vært gjenstand for studier, debatter og analyser innen ulike disipliner, noe som viser dens betydning i den aktuelle konteksten. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kreistag, fra opprinnelsen til dens utvikling i dag. Vi vil analysere dens innvirkning på ulike områder og dens relevans i hverdagen, med sikte på å bedre forstå dens betydning og rolle i samfunnet.
Kreistag (i Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen kalt Kreis (norsk: kretsdag)) er den folkevalgte forsamling i på forvaltningsnivået landkreis i Tyskland. En kreistag har ingen lovgivende makt og hører således til forvaltningen, det vil si den utøvende makt. Kretsdagene er opprettet med hjemmel i den tyske grunnloven Grundgesetz, Artikkel 29.[1]
Kretsdagen består av medlemmer valgt av borgerne i kretsen (herunder borgere fra andre EU-land). Valgperioden er i de fleste delstatene fem år, i Bayern seks år.
I noen delstater ledes kretsdagens møter av en landrat, som også er leder av kretsens administrasjon.
Se også
- Tysklands lokalforvaltning
- Landdag (historisk) – særlig om bruken av stavelsen -dag i ordet kretsdag.
- Tysklands politiske system