Kraftledningen i Hardanger
I dagens verden har Kraftledningen i Hardanger blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om Kraftledningen i Hardanger i historisk, sosial, teknologisk eller vitenskapelig kontekst, er dens innvirkning og betydning ubestridelig. De siste tiårene har interessen for Kraftledningen i Hardanger vokst eksponentielt, noe som har ført til større analyse og diskusjon av implikasjoner og konsekvenser. Fra opprinnelsen til fremtiden er Kraftledningen i Hardanger et emne som vekker lidenskapelige debatter og motstridende meninger, noe som gjør studiet avgjørende for å forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Kraftledningen i Hardanger, med sikte på å gi et bredt og berikende syn på dette viktige temaet.
Kraftledningen i Hardanger er en 92,3 kilometer lang 420 kilovolts kraftlinje i luftspenn i området nord for Hardangerfjorden fra Sima kraftverk i Eidfjord til Samnanger transformatorstasjon i Samnanger. Kraftlinjen ble ferdig utbygd i september 2013,[1] spenningen ble satt på i desember 2013,[2] og kraftlinjen ble offisielt åpnet 28. januar 2014.[3]
Bakgrunn og planer
Statnett søkte om konsesjon for å bygge kraftlinjen i 2008, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innvilget søknaden.[4] Bakgrunnen for søknaden var å sikre kraftoverføringen til området nord for Hardangerfjorden. Kraftlinjen skal etter planen legges gjennom Hardanger, og ha master på mellom 25 og 45 meter. På grunn av størrelsen på mastene har de blitt omtalt som «monstermaster». Rundt kraftlinjen er det en kraftgate på 40 meter.[3] Ledningen var opprinnelig planlagt driftsklar innen utgangen av 2012 og kostnadene forventes å bli omtrent 900 millioner kroner. Det settes samtidig av 100 millioner kroner som skal forvaltes av Hordaland fylkeskommune for å motvirke eventuelle negative virkninger for reiselivet i Hardanger.
Alternativer
Statnett argumenterte mot å legge kraftlinjen via en sjøkabel. Anleggskostnadene ville bli for store, og reparasjoner ville bli for tidkrevende og kostbare. Ifølge deres beregninger ville en kombinert sjø- og landkabelløsning øke prisen fra 500 millioner kroner til mellom 1,9 og 2,9 milliarder kroner.[5]
Nedgravd kabel ville også bli dyrt, og ville utgjøre et større inngrep enn luftledning.[6]
Protester
Lokalpolitikere og privatpersoner i Hardanger og miljøorganisasjoner protesterte mot planene. De ønsket kraftoverføringen lagt i sjøkabel. Johan Fredrik Odfjell og Trond Mohn finansierte en TV-film og utredninger utført for Den Norske Turistforening (DNT).[5] Protestene fikk omfattende politisk støtte. NVEs vedtak ble klaget inn til Olje- og energidepartementet, som vurderte klagene, men endte 1. juli 2010 med å opprettholde vedtaket og innvilge konsesjonen. 30. juli 2010 krevde opposisjonen en stortingsdebatt om kraftlinjen. 10. august 2010 åpnet regjeringen for en ny utredning av sjøkabelalternativet. Jens Stoltenberg inviterte samtidig 15 ordførere til Oslo for å diskutere saken. Arbeidet i de delene som måte bygges ut uavhengig av hvilket alternativ som ville bli valgt ble også startet 10. august.
Referanser
- ^ Linestrekking ferdig. www.statnett.no (25. september 2013)
- ^ Varsel om spenningssetting. www.statnett.no (4. desember 2013)
- ^ a b bt.no, 28. januar 2014: - Tårer da kraftlinjene åpnet
- ^ bt.no, 30. mai 2008: Får byggje gigant-kraftline Arkivert 8. juli 2010 hos Wayback Machine.
- ^ a b bt.no, 2. juli 2010: - Trist dag for Hardanger Arkivert 8. juli 2010 hos Wayback Machine.
- ^ «Derfor er kabel ikke et alternativ». Teknisk Ukeblad. 29. juni 2010. Besøkt 12. desember 2016.