I denne artikkelen vil vi utforske temaet Kontorhuskvarteret i dybden, og ta for seg dets opprinnelse, utvikling og relevans i dag. Siden fremveksten har Kontorhuskvarteret fanget interessen til akademikere, spesialister og allmennheten, og utløst debatter, refleksjoner og fremskritt på ulike felt. Kontorhuskvarteret har gjennom årene vist seg å være et tema av stor betydning, både for påvirkning på samfunnet og påvirkning på ulike kunnskapsområder. Gjennom denne omfattende analysen vil vi søke å forstå betydningen av Kontorhuskvarteret og dens rolle i en verden i stadig endring.
Kontorhuskvarteret | |||
---|---|---|---|
![]() ![]() | |||
![]() Bygningene som regnes som del av Kontorhuskvarteret er navngitt med grønn skrift | |||
Land | ![]() | ||
Innskrevet | 2015 | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 1467 | ||
Kontorhuskvarteret (tysk: Kontorhausviertel[1]) er et område sørøst i Hamburg-Altstadt, en delbydel av Hamburg-Mitte. Kontorbygningene er oppført eller renovert hovedsakelig på 1920- og 1930-tallet, etter amerikansk forbilde.[2] Bygningene ble oppført i armert betong og fasaden kledd med klinkerstein. Stilen er ekspresjonistisk (klinkersteinsekspresjonisme, tysk: Klinkerexpressionismus).[3] En sentral plass i bydelen er Burchardplatz. Zollkanal (Tollkanalen) skiller Kontorhuskvarteret fra Speicherstadt. Kontorhuskvarteret ble i 2015 oppført på UNESCOs liste over verdensarven i Tyskland.
Det tyske begrepet som ble anvendt på bygningene var Kontorhaus. Det tyske ordet Kontor har flere betydninger. I en foreldet versjon ble ordet brukt om det fysiske arbeidslokalet til en handelsmann.[4] Ordet Kontor var i bruk i hansatiden, på tysk så vel som på norsk.[5][6] I moderne tysk språkbruk anvendes gjerne ordet Büro dersom man skal omtale et kontor i konkret, fysisk betydning.
Kontorhuskvarteret i Hamburg er oppført i nærheten av byens eldste bosettinger. Borgen Hammaburg antas å ha ligget der hvor man i dag finner gaten Speersort, i kort avstand fra sentrum i Kontorhuskvarteret.[3] Ved den daværende St. Petri kirke oppsto fra ca. 830 en kjøpmanns- og håndverkerbosetting, og denne utviklet seg videre til dagens Hamburg. Ved St. Jakobi kirke dannet det seg på 1200-tallet et arbeiderstrøk, som gjennom århundrene utviklet seg til en labyrint av små gater og streder. Da koleraen brøt ut i Hamburg i 1892 ble 16 596 mennesker i dette området syke og 8 605 av dem døde av sykdommen.
Hamburgs senat vedtok i 1890-årene et stort saneringsprogram for denne del av byen og rivningene medførte at 30 000 mennesker mistet sine boliger.[3] Planen var at det skulle oppføres nye boliger i det samme området. Etter den første verdenskrigen ble planene endret og det ble stedet oppført kontorbygg.
Ideen til oppføring av kontorbygningene kom fra USA, hvor det mot slutten av 1800-tallet ble oppført en rekke kontorbygninger for utleie.[2] I tysk utforming ble bygningene symbol på en hanseatisk handelstradisjon.[2] Samtlige var utstyrt med moderne innretninger som telefonledninger og paternosterheiser. Fasaden er representativt utsmykket i klinkerstein.