Konstantin I Bodin
I denne artikkelen skal vi utforske og analysere Konstantin I Bodin, en figur/emne/dato/etc. som har vakt stor interesse og debatt i dagens samfunn. Konstantin I Bodin har fanget oppmerksomheten til mange mennesker på grunn av dens relevans på forskjellige felt, enten det er innen populærkultur, politikk, historie, vitenskap eller et hvilket som helst annet felt. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de ulike fasettene og perspektivene knyttet til Konstantin I Bodin, for å gå dypere inn i dens betydning og innvirkning på samfunnet. Fra dens fremvekst til dens nåværende innflytelse har Konstantin I Bodin satt spor i historien og i den kollektive bevisstheten, som inviterer oss til å reflektere over dens betydning og betydning i dagens verden.
| Konstantin I Bodin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. århundre | ||
| Død | 1108 | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Jaquinta | ||
| Far | Mihailo I av Duklja | ||
| Søsken | Vladimir Vojisavljević Dobroslav II Petrislav of Rascia | ||
| Barn | Đorđe Vojisavljević Mihailo II of Duklja | ||
Konstantin I Bodin Vojislavljević var konge av den montenegrinske middelalderstaten Duklja fra 1081 til 1101, og en tid også tsar av Bulgaria som Peter III av Bulgaria, i året 1072 etter en militær seier over bysantinerne.[1]Fine, John V. A. Jr. (1991). The Early Medieval Balkans: A Critical Survey from the Sixth to the Late Twelfth Century. Ann Arbor: University of Michigan Press. s. 202. ISBN 0-472-08149-7.[2][3]
Konstantins far Mihailo I Vojislav var hersker i Duklja fra 1050 til 1081. Under hans styre førte Duklja en ekspansiv frigjøringskamp mot bysantinerne, og måtte etterhvert knytte seg tettere til Paven og Normannerne i Sør-Italia, blant annet gjennom sønnen Konstantins ekteskap.
Mihailo I balanserte dyktig mellom stormaktene og sikret og videre vekst for det nye kongedømmet. I 1072 gjorde bulgarske stormenn i Skopje opprør mot bysantinerne og spurte Mihailo Is sønn Konstantin – som hadde bulgarsk mor – om å lede opprørskrigen.[4] En kort periode i 1072 som bulgarsk tsar endte med bysantinsk gjenerobring samme året, blant annet ved hjelp av bulgarske forrædere. Konstantin ble tatt til fange, men ble reddet av sjømenn fra Venezia i 1078, og etterfulgte faren Mihailo som Dukljas konge i 1081.
Konstantin var gift normannisk, men støttet også av og til bysantinerne mot Normannerne. Balansegangen ble alt i alt ganske vellykket. I 1089 støttet Konstantin Pave Urban II, og som takk ble Bar opphevet til erkebispesete. Et bysantinsk hevntog 1089–1091 lyktes nesten med å utslette Duklja og ta Konstantin til fange for andre gang. I Duklja brøt det ut feider og borgerkrig, men Konstantin lyktes med Kirkens hjelp å holde staten samlet.
Sønnen Mihailo II av Duklja etterfulgte faren Konstantin ved hans død i 1101 (eller kanskje 1108). Etter ett år gled makten over til broren Dobroslav II av Duklja, også han en sønn av Konstantin.
Se også
Referanser
- ^ Deliso, Christopher (2008). Culture and Customs of Serbia and Montenegro. ABC-CLIO. s. 13. ISBN 978-0-31334-437-4.
- ^ Jean-Claude Cheynet (2008). La place de la Serbie dans la diplomatie Byzantine à la fin du XI e siècle (PDF). Zbornik Radova Vizantološkog Instituta. XLV. s. 91. Arkivert fra originalen (PDF) 6. november 2014.
- ^ Komatina, Predrag. «Vizantijska titula Konstantina Bodina (Byzantine title of Constantine Bodin)». Vizantološki institut SANU, XVIII, 2011.
- ^ Stanojević, Stanoje (1989). Сви српски владари: биографије српских (са црногорским и босанским) и преглед хрватских владара. Opovo: Simbol. s. 14. ISBN 86-81299-04-2.