I denne artikkelen skal vi utforske Konrad Birkhaug, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. For bedre å forstå hva Konrad Birkhaug er, vil vi se på virkningen i ulike sammenhenger og hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Konrad Birkhaug, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet. Gjennom denne artikkelen håper vi å gi relevant informasjon og refleksjoner som vil hjelpe leserne å utvide forståelsen av Konrad Birkhaug.
Konrad Birkhaug | |||
---|---|---|---|
Født | 12. okt. 1892[1][2]![]() Bergen[1] | ||
Død | 20. apr. 1980[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Lege ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Storetveit kirkegård[2] |
Konrad Elias Birkhaug (født 12. oktober 1892 i Bergen, død 20. april 1980) var norsk lege og bakteriolog.[3] I 1927 ble han berømt for å ha produsert antiserum mot rosen (erysipelas).
Senere arbeidet han tre år ved Institut Pasteur i Paris hos Albert Calmette som utviklet BCG-vaksinen.[4] Birkhaug tok initiativ til å fremstille BCG-vaksine i Norge og startet opp produksjonen i egne laboratorier ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen i 1937.
Han gjorde også en stor innsats under andre verdenskrig i samband med Telavåg-affæren.[5]
Konrad Birkhaugs hus på Haukeland universitetssykehus er oppkalt etter ham.[6]