I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Konon (pave), utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike aspekter av dagens samfunn. Konon (pave) har vært gjenstand for studier og interesse i mange år, både for sin historiske relevans og for sin innflytelse i samtiden. Gjennom de neste linjene vil vi analysere i dybden de ulike aspektene som gjør Konon (pave) til et tema for debatt og refleksjon, samt dens relevans i ulike sammenhenger og scenarier. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Konon (pave) satt et dypt preg på folks liv, og det er viktig å forstå betydningen for å bedre forstå verden rundt oss.
Konon Conon | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca. 630 | ||
Død | 21. september 687 Roma | ||
Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Gravlagt | Peterskirken | ||
Dåpsnavn | Conon | ||
Valgt | 686 | ||
Innsatt | 21. oktober 686 | ||
Saligkåret | - | ||
Helligkåret | - | ||
Festdag | - | ||
Forgjenger | Johannes V | ||
Etterfølger | Sergius I | ||
Se også liste over paver |
Konon (født ca. 630 på Sicilia, død 21. september 687 i Roma) var pave fra 21. oktober 686 til sin død. Han ble ved pavevalget (konklaven) etter Johannes Vs død fremmet som en kompromisskandidat for å løse konflikten mellom den militære og den klerikale fløyen i Roma.
Konon skal ha vært sønn av en offiser i en trakisk enhet. Han ble utdannet på Sicilia og presteviet i Roma.Som kardinal hadde han Santa Susanna som tittelkirke.
Da han ble valgt skal han ha vært nokså gammel, og dette kombinert med hans enkle personlighet og hans ærverdige utseende skal ha fått fraksjonene til å enes om ham. Han ble innsatt etter at eksarken av Ravenna hadde blitt orientert om valgresultatet og hadde godkjent det.[1]
Det er kjent at han under sitt pontifikat tok imot en gruppe irske misjonærer ledet av St. Kilian, og at han bispeviet Kilian og sendte ham og de andre for å preke i Franken.
Paven hadde et godt forhold til keiser Justinian II, som informerte om at han hadde aktene fra tredje konsil i Konstantinopel, og at han hadde til hensikt å etterleve vedtakene der. Justinian ettergav en del skatter og avgifter som noen av de pavelige områder skyldte.