Kongressen i Aachen

I dagens verden er Kongressen i Aachen et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på dagliglivet eller dens historiske betydning, har Kongressen i Aachen skapt økende interesse på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Kongressen i Aachen i detalj, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag. Vi vil oppdage hvordan Kongressen i Aachen har formet måten vi lever, tenker og forholder oss på, samt dens projeksjon inn i fremtiden. Gjør deg klar til å fordype deg i en dyp og detaljert analyse av Kongressen i Aachen, og oppdag alle aspektene som gjør dette emnet verdig til studier og refleksjon.

Minnesmerke over kongressen i Aachen

Kongressen i Aachen, også kalt Kongressen i Aix-la-Chapelle, var en internasjonal konferanse som fant sted i byen Aachen (fransk: Aix-la-Chapelle) fra 29. september til 21. november 1818. Hovedhensikten med møtet var å ordne tilbaketrekningen fra Frankrike etter seieren i Napoleonskrigene i 1815, men også andre spørsmål ble berørt.

Fyrstekongress

Kongressen i Aachen var en fyrstekongress for monarkene i stormaktene i Den hellige allianse, Preussen, Russland og Østerrike, samt Storbritannia. Keiserne Aleksander I av Russland og Frans I av Østerrike, samt kong Frederik Vilhelm III av Preussen, deltok personlig. Storbritannia var representert ved Robert Stewart, viscount Castlereagh og Arthur Wellesley, hertug av Wellington. Russland var videre representert ved grev Karl Robert von Nesselrode og grev Ioannis Kapodistrias, Østerrike av fyrst Klemens von Metternich og Preussen av fyrst Karl August von Hardenberg og grev Christian Bernstorff. Frankrike sendte hertug Armand Emmanuel du Plessis de Richelieu til forhandlingene.

Saker

Det ble besluttet å avslutte besettelsen av Frankrike tidligere enn først planlagt. Det ble også avtalt lettelser i krigsskadeerstatningen landet skulle betale. Frankrike ble på nytt anerkjent som stormakt.[1] Kongressdeltagerne forpliktet seg til å bevare grensene fra 1815, forsvare de bestående samfunnsforhold og bekjempe revolusjonære bevegelser.

Andre forhold som Wienerkongressen ikke hadde kommet fram til enighet om, som slaveri og diplomatiets rangklasser,[2] ble også behandlet. Videre ble det bestemt at traktater skulle undertegnes i alfabetisk rekkefølge etter landenes navn skrevet på fransk.[3]

Se også

Referanser

  1. ^ Chapman, Tim: Congress of Vienna: Origins, Processes, and Results, London: Routledge, 1998, s. 65.
  2. ^ G. R. Berridge og Alan James: A dictionary of diplomacy, 2. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2003, s. 72.
  3. ^ Hamilton, Keith og Richard Langhorne: Practice of Diplomacy. Its Evolution, Theory and Administration, andre utgave, Abingdon: Routledge, 2011, s. 109.

Eksterne lenker

Wikisource (en) Congress of Aix-la-Chapelle (1818) – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden