Kongoskjoldet
Du har sikkert hørt om Kongoskjoldet ved mer enn én anledning, siden dens relevans og innvirkning på forskjellige områder har gjort det til et tema av allmenn interesse. Siden fremveksten har Kongoskjoldet fanget oppmerksomheten til forskere, fagfolk og entusiaster, som hele tiden søker å lære mer om dens opprinnelse, evolusjon og effekter. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alt relatert til Kongoskjoldet, fra dets bakgrunn til dets nåværende status, med mål om å bedre forstå dens innflytelse og rekkevidde i samfunnet vårt.
Kongoskjoldet er et drøyt 2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Afrika, som i likhet med de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Rodinia og det langt senere Vest-Gondwana.
Kongo-skjoldet har et areal på om lag 4 000 000 km2, og utgjør den vestlige del av Afrika. Grunnfjellskjoldet hang sammen med São Francisco-skjoldet i Sør-Amerika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Kongoskjoldet, Kalahariskjoldet og Arabisk-nubiske skjold har også tilhørt Gondwana med fjellkjededanning langs kantene i forbindelse med kollisjoner for 550-650 millioner år siden. På Kongoskjoldet skapte dette høylandet i Angola langs den sørlige kanten, gjennom kollisjon med Kalahariskjoldet (Kuunga-fjellkjedefoldingen).
Elva Kongo dominerer kratonets overflate.
Referanser
Eksterne lenker
- Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine.