Kommutator
I dagens verden er Kommutator et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Kommutator fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Ettersom teknologien går frem og trendene endres, har Kommutator blitt et hett tema som aldri slutter å generere overskrifter i media. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Kommutator, dens utvikling over tid og dens relevans i den moderne verden.
En kommutator (fra latinsk commutare - bytte) er en strømvender. Den tjener til å bytte om tilledningene til en strømkrets, slik at strømmen blir snudd.
Kommutatoren blir normalt nyttet på likestrømmaskiner, der kommutatoren består av isolerte kobberlameller i en krans rundt akselen. Lamellene står hver for seg i forbindelse med visse punkter på en vikling i rotoren og kobles under rotasjonen inn i visse strømkretser via kullbørster. Nyttet i en mengde elektriske enheter og motorer f.eks i en generator/dynamo. På vekselstrømmaskiner blir det nyttet slepering, i stedet for kommutator.
Historikk
I juli 1832 konstruerer den franske instrumentmakeren Hippolyte Pixii (1808 – 1835) det første apparatet som genererte vekselspenning ved hjelp av roterende permanentmagneter. Etter ideer fra Ampère utviklet han samme år en komponent som kan snu strømmens retning for hver halve omdreining rotoren utfører. Dermed leverte apparatet ut likespenning. Komponenten som snudde spenningen er kjent som kommutatoren. Imidlertid er det skotten William Ritchie (1790 – 1837) som er kjent som oppfinneren av kommutatoren i 1832. Ritchie hevdet å ha funnet opp kommutatoren den samme sommeren som Pixii.
Se også
Kilder
- (no) «Kommutator» i Store norske leksikon