Kommunestyrerepresentant

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende historien til Kommunestyrerepresentant. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet har Kommunestyrerepresentant spilt en nøkkelrolle i ulike aspekter av hverdagen. Gjennom årene har Kommunestyrerepresentant utviklet seg og satt et uutslettelig preg på kultur, teknologi, politikk og mange andre områder. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke dens innflytelse og relevans i dagens verden. I tillegg vil vi analysere viktigheten og hvordan den har formet verden vi lever i. Uten tvil er Kommunestyrerepresentant et tema av stor interesse og fortjener en grundig undersøkelse for å forstå dets sanne omfang og mening.

En kommunestyrerepresentant er et folkevalgt medlem av et kommunestyre i en av Norges kommuner. I kommuner som kaller kommunestyret for bystyre, brukes betegnelsen bystyrerepresentant.

Kommunelovens utgangspunkt er at all myndighet i kommunen ligger i kommunestyret.[1] Kommunestyret er et kollegialt organ, det vil si at kommunestyrerepresentantene fatter avgjørelser i fellesskap.[2] Den enkelte kommunestyrerepresentanten har ingen selvstendig vedtaksmyndighet, men har tale-, forslags- og stemmerett i kommunestyrets møter. Kommunestyrerepresentanten har møteplikt, så lenge det ikke foreligger en gyldig forfallsgrunn, og som hovedregel også stemmeplikt.[3]

Kommunestyrerepresentantene velges for fire år av gangen. Det er kommunestyret selv som bestemmer antallet representanter med virkning fra neste valg. Kommuneloven fastsetter et minsteantall ut fra kommunens innbyggertall.[1]

Valgbarhet og plikt til å ta imot valg til kommunestyret er regulert av valgloven, men kommuneloven bestemmer også at personer i visse ledende stillinger i kommunen ikke er valgbare.[4] Kommunestyret kan, etter visse vilkår i kommuneloven, frita en kommunestyrerepresentant fra vervet for en avgrenset periode eller for resten av valgperioden.[5]

Referanser

  1. ^ a b Engelsrud, Gerd, Jahren, Gunnar og Sletnes, Ingun (2020). Kommunalrett: Oppgaver, organisering og kontroll (2 utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 107–108. ISBN 978-82-02-53753-1. 
  2. ^ Engelsrud, Gerd, Jahren, Gunnar og Sletnes, Ingun (2020). Kommunalrett: Oppgaver, organisering og kontroll (2 utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 169–170. ISBN 978-82-02-53753-1. 
  3. ^ Engelsrud, Gerd, Jahren, Gunnar og Sletnes, Ingun (2020). Kommunalrett: Oppgaver, organisering og kontroll (2 utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 196–197 og 201–203. ISBN 978-82-02-53753-1. 
  4. ^ Engelsrud, Gerd, Jahren, Gunnar og Sletnes, Ingun (2020). Kommunalrett: Oppgaver, organisering og kontroll (2 utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 169–170. ISBN 978-82-02-53753-1. 
  5. ^ Engelsrud, Gerd, Jahren, Gunnar og Sletnes, Ingun (2020). Kommunalrett: Oppgaver, organisering og kontroll (2 utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 197–201. ISBN 978-82-02-53753-1. 
Autoritetsdata