I denne artikkelen vil Koloritt bli behandlet fra ulike perspektiver, med sikte på å gi en fullstendig og detaljert oversikt over dette emnet. Dens opprinnelse, dens utvikling over tid, så vel som dens implikasjoner i dagens samfunn vil bli analysert. I tillegg vil det bli presentert ulike meninger og synspunkter som gjør at leseren kan danne seg en klar og objektiv idé. Gjennom en streng og kritisk tilnærming er målet å tilby en global visjon som inviterer til refleksjon og debatt. Koloritt er et høyaktuelt tema som fortjener å bli studert og forstått i sin helhet, og derfor er denne artikkelen foreslått som et grunnleggende verktøy for de som er interessert i å utdype forståelsen.
Koloritt (dannet av det latinske ordet for «farge») er fargeholdninga i et maleri, det vil si fargene i bildet og samspillet mellom dem. Sammen med formgivning og komposisjon bestemmer koloritten karakteren til maleriet.[1]
Etter fargenes art og inntrykket de gir, snakker en om mørk eller lys, kald eller varm, livlig eller dempet koloritt.[1] Kolorisme betegner en retning innen malerkunsten som legger hovedvekt på fargene.[1] På tilsvarende måte er en kolorist en bildekunstner som legger hovedvekt på eller særlig behersker fargevirkninga.[1] Innen musikk var koloristene en gruppe tyske orgelkomponister fra 1500-tallet som «fargela» musikken. Kolorering er å farge noe, for eksempel manuell fargelegging av masseproduserte eller trykte bilder, som da gjerne kalles «håndkolorerte».