I dagens verden spiller Klemens XIII en viktig rolle i folks daglige liv. Enten gjennom sin innflytelse på populærkulturen, sin innvirkning på samfunnet eller sin relevans i fagfeltet, er Klemens XIII et tema som ikke går upåaktet hen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Klemens XIII, fra dens opprinnelse og utvikling til dens betydning i dagens verden. Gjennom analyse av ulike perspektiver og konkrete eksempler vil vi søke å forstå den sanne relevansen av Klemens XIII i hverdagen vår.
Klemens XIII Clemens XIII | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Carlo della Torre di Rezzonico 7. mars 1693[1][2][3][4] ![]() Venezia | ||
Død | 2. feb. 1769[1][2][3][4]![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1731–), katolsk biskop (1743–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Universitetet i Padova | ||
Nasjonalitet | Republikken Venezia Kirkestaten | ||
Gravlagt | Peterskirken Tomb of Clemens XIII Grotte Vaticane | ||
Dåpsnavn | Carlo della Torre Rezzonico | ||
Valgt | 6. juli 1758 | ||
Innsatt | 16. juli 1758 | ||
Saligkåret | - | ||
Helligkåret | - | ||
Festdag | - | ||
Forgjenger | Benedikt XIV | ||
Etterfølger | Klemens XIV | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Se også liste over paver |
Klemens XIII (Clemens XIII, egentlig Carlo della Torre Rezzonico; 1693–1769) var Den katolske kirkes pave fra 6. juli 1758 til sin død. Han var den 248. i paverekken.
Carlo della Torre Rezzonico var sønn av en venetiansk kjøpmann. Slekten hadde bygd opp en anselig formue på handel, og hadde fått adels rang i 1687.
Han studerte hos jesuittene i Bologna og tok doktorgrad i rettsvitenskap ved universitetet i Padova i 1713. Deretter ble han utdannet i diplomati ved Accademia ecclesiastica i Roma for det pavelige diplomati. I 1716 inntrådte han i den romerske kuries Signatura Justitiæ og Signatura Gratiæ, ble samme år guvernør av Rieti, av Fano 1721, og var senere dommer ved Rotaen i Venezia.
Han ble presteviet den 23. desember 1731 i Roma. Pave Klemens XII utnevnte ham til kardinal i 1737 som kardinaldiakon, med San Nicola in Carcere som tittelkirke, og gav ham en rekke viktige verv i kurien.
Rezzonico ble utnevnt til biskop av Padova i 1743 og ble bispeviet i Roma av pave Benedikt XIV. Medkonsekrerende var kuriekardinalene Giuseppe Accoramboni og Antonio Saverio Gentili. Rezzonico visiterte sitt bispedømme en rekke ganger og reformerte måten det ble administrert, med hensyntagen til bispedømmets sosialt trengende. Han var det første som gjorde dette på lange tider.
Han ble valgt til pave den 6. juli 1758 i et konklave som varte i seks uker og avholdt et stort antall avstemninger. At pavevalget varte så lenge, skyldtes at fraksjonene lenge ikke ville jenke seg; til slutt kom det til direkte forhandlinger mellom de rivaliserende grupper. Rezzonico ble så valgt med 31 stemmer av 44 mulige, én stemme mer enn det som var nødvendig, og han tok navnet Klemens XIII, til minne om den pave som hadde elevert ham til kardinalverdigheten.
Han var venn og støtte av jesuittordenen, som allerede ble forfulgt i flere europeiske land. Den 7. januar 1765 bekreftet han ordenen med bullen Apostolicum pascendi munus. Flere stater i Europa krevde at jesuittene burde oppløses.
I Roma fremmet han etableringen av en tysk, en fransk og en engelsk kunstnerkoloni, som ikke bare beskjeftiget seg med religiøse temakretser.
Klemens XIII kalte inn til et konsistorium for å diskutere kirkens aktuelle situasjon, men døde uventet kvelden før.
Hans episkopalgenealogi er: