I dagens verden er Klemens IX et tema som vekker stor interesse og debatt på ulike samfunnsområder. Dens relevans og mangfold av tilnærminger har ført til omfattende diskusjoner og refleksjon over implikasjonene. Fra akademiske perspektiver til hverdagsmiljøet har Klemens IX generert endeløse spørsmål og posisjoner som søker å forstå omfanget og innvirkningen på vår virkelighet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i en detaljert analyse av Klemens IX, utforske dens forskjellige aspekter og tilby en omfattende visjon for å forstå viktigheten og dagens utfordringer.
Klemens IX Clemens IX | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Giulio Rospigliosi 28. januar 1600 Pistoia, Italia | ||
Død | 9. desember 1669 Roma | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, librettist, katolsk prest, katolsk biskop (1644–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | Universitetet i Pisa | ||
Far | Girolamo Rospigliosi, Gonfaloniere[1] | ||
Mor | Maddalena Caterina Rospigliosi[1] | ||
Søsken | Camillo Domenico Rospigliosi | ||
Nasjonalitet | Storhertugdømmet Toscana | ||
Gravlagt | Tomb of Clemens IX (Santa Maria Maggiore) | ||
Dåpsnavn | Giulio Rospigliosi | ||
Valgt | 20. juni 1667 | ||
Innsatt | 26. juni 1667 | ||
Saligkåret | - | ||
Helligkåret | - | ||
Festdag | - | ||
Forgjenger | Alexander VII | ||
Etterfølger | Klemens X | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Se også liste over paver |
Klemens IX (1600–1669, født Giulio Rospigliosi) var Den katolske kirkes pave fra 20. juni 1667 til sin død.
Han ble født i Pistoia i Italia. Foreldrene var Giacomo og Caterina Rospigliosi, og han tilhørte en gammel lombardisk slekt. To av hans nevøer, Giacomo Rospigliosi og Felice Rospigliosi ble kardinaler, og de senere kardinalene Bandino Panciatici og Antonio Banchiere var av samme slekt.
Rospigliosi studerte i Roma og Pisa, og tok doktorgrader i teologi, filosofi og 'utroque iure, det vil si både sivil- og kirkerett.[2] Fra 1623 til 1625 var han professor i filosofi i Pisa. Deretter begynte han å arbeide ved Den romerske kurie, og fikk en rekke embeter. Han skrev også poesi og melodramaer som ble nokså godt mottatt i Roma.[2]
I 1644 ble han bispeviet av kardinal Antonio Barberini og utnevnt til titularerkebiskop av Tarsus.[2] Frem til 1653 var han nuntius til Spania. Under sedesvakansen fra januar til april 1655 var han guvernør for kardinalkollegiet.[2]
Han ble selv kreert til kardinalprest ved konsistoriet april 1657,[2] to år etter at Alexander VII hadde utnevnt ham til kardinalstatssekretær.
Han deltok ved konklavet 1667, hvor han selv ble valgt til pave den 20. juni. Den 26. april ble han kronet i Peterskirken av kardinal Rinaldo d'Este.[2]
Som pave fortsatte Klemens å være skriftefar; to ganger i uken i Peterskirken, for hvem som helst som ville skrifte for ham.[trenger referanse] Han besøkte flere sykehus, gav almisser til de fattige, og var, etter samtidens mål, forholdsvis fri fra nepotisme.[trenger referanse]
Klemens IX døde i Roma 9. desember 1669 og ble gravlagt i Santa Maria Maggiore.[2]
Hans episkopalgenealogi er: