Klekken
I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Klekken. Fra dets opprinnelse til dets utvikling i dag, har dette emnet fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Med en rik og mangfoldig historie har Klekken satt et uutslettelig preg på samfunnet, påvirket hele generasjoner og spilt en avgjørende rolle i utallige aspekter av det moderne liv. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å gå dypere inn i de ulike aspektene som gjør Klekken til et så relevant og spennende tema, i håp om å oppdage nye perspektiver og kunnskap som beriker vår forståelse av dette fenomenet.
Klekken eller Klækken (gnr. 102) (av norrønt kløkkr = myk, bløt (jord)) er både en gammel storgård og ei grend i Haugsbygd i Ringerike kommune. Grenden ligger i området der fylkesvei 163 fra Hønefoss kommer inn på riksvei 241 mellom Norderhov og Jevnaker, før stigningen opp mot Smeden og Bølgentoppen. Like nord for Klekken ligger også Haug kirke fra 1200-tallet, samt Vang skole og Haugsbygd ungdomsskole.
Grenden har fått navn etter den gamle storgården Klækken, som opprinnelig var en såkalt vingård og trolig stammer fra de første århundrene etter år 0. Gården, som trolig ble delt i søndre og nordre Klækken før reformasjonen i 1536, er første gang nevnt i gamle diplomer i 1346 (DN. IV 242[1]). Den nevnes som to gårder i både 1578, 1604 og 1657. Søndre Klækken ble delt i Øvre og Nedre Klækken på 1770-tallet.
Her var det skysstasjon, men i 1857 var den redusert til såkalt ikke-fast tilsigelses-stasjon uten faste hester, hvor man måtte vente inntil tre timer på hestebytte.[2]
Stedet er i dag først og fremst kjent for sitt hotell- og konferansesenter, Klækken Hotell (tidligere Klækken Turisthotell), som er synonym med Øvre Klækken. Hotellet var opprinnelig en gammel skysstasjon. Nedre Klækken er i dag for det meste utskilt til boligformål. Også Borger Bad ligger på Klekken, kjent som et rehabiliteringssted med lange tradisjoner.
I tidligere tider fantes det også kolonialforretninger og en liten møbelfabrikk i området. I dag finnes det et større gartneri og en elektroinstallatør der.
Se også
Referanser
- ^ DN. IV 242. Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI
- ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 24-25.
Eksterne lenker