Kjernefysisk bindingsenergi

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Kjernefysisk bindingsenergi, et fascinerende tema som har fanget oppmerksomheten til mange i årevis. Kjernefysisk bindingsenergi er et komplekst tema som dekker et bredt spekter av aspekter og kan sees fra flere perspektiver. I lang tid har Kjernefysisk bindingsenergi vært gjenstand for debatt og diskusjon, generert motstridende meninger og vekket interessen til både eksperter og fans. Opp gjennom historien har Kjernefysisk bindingsenergi spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og påvirket menneskers liv på ulike måter. Med denne artikkelen søker vi å belyse Kjernefysisk bindingsenergi og gi et omfattende og oppdatert syn på dette spennende temaet.

Bindningsenergi per nukleon i MeV for vanlige nuklider som funksjon av massetall. Av diagrammet fremgår det at grensen for et positivt nettoutbytte av energi mellom fusjon og fisjon går ved jern(Fe).

Kjernefysisk bindingsenergi er den bindingsenergien som holder atomkjernene sammen. Denne energien kan frigjøres gjennom tre eksogeneriske (eller eksoterme) prosesser:

  • Radioaktivt henfall, der et nøytron eller et proton i en rafioaktiv kjerne forvandles til henholdsvis et proton eller et nøytron, hvorpå et nøytrino, elektromagnetisk stråling og vanligvis et elektron eller positron oppstår.
  • Fusjon, sammenslåing, der to atomkjerner smelter sammen til en tyngre kjerne.
  • Fisjon, spalting av en tung kjerne i to (eller sjeldnere tre) lettere kjerner.

Kjerneenergien bidrar til atomkjernenes masse. Forandringen av kjernemasse til fri energi skjer i henhold til den berømte formelen E=mc², her skrevet som ΔE = Δm.c, der ΔE = frigjort energi, Δm = masseforskjellen og c = lyshastigheten i vakuum (en fysisk konstant). Kjerneenergi ble først oppdaget av den franske fysikeren Henri Becquerel i 1896, da han fant ut at fotografiske plater som hadde blitt oppbevart mørkt i nærheten av uran ble formørket som røntgenplater, noe som nylig var oppdaget i 1895.[1]

Referanser

  1. ^ «Marie Curie - X-rays and Uranium Rays». aip.org. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. november 2009. 

Eksterne lenker