Kjernebasert virtuell maskin

I denne artikkelen skal vi analysere betydningen av Kjernebasert virtuell maskin i dagens samfunn. _Var1 har vært en grunnleggende del av menneskets historie og dens innvirkning har vært transcendental på ulike områder, fra politikk til vitenskap. Opp gjennom årene har Kjernebasert virtuell maskin skapt stor interesse og debatt blant eksperter og hobbyfolk, og har dermed generert endeløse forskning og studier som fremhever dens relevans i hverdagen. Gjennom denne analysen tar vi sikte på å belyse den betydelige innflytelsen Kjernebasert virtuell maskin har på ulike aspekter av det moderne livet og dets rolle i å forme vår nåværende verden.

Kjernebasert virtuell maskin
Utvikler(e)Avy Kivity
Kodelagerhttps://git.kernel.org/pub/scm/virt/kvm/kvm.git
OperativsystemLinux
Skrevet iC
TypeDigital bevaring
LisensGNU Lesser General Public License, GNU General Public License
Nettstedwww.linux-kvm.org (en)
Kjernebasert virtuell maskin på Commons

En kjernebasert virtuell maskin (KVM) (engelsk: Kernel-based Virtual Machine) er en Linux kjerne-infrastruktur for å støtte virtualisering. KVM støtter i øyeblikket full virtualisering gjennom Intel VT eller AMD-V. Begrenset søtte for paravirtualisering er også tilgjengelig for Linux-gjester og Windows i form av en paravirtuell nettverksdriver[1], en ballongdriver for å påvirke operasjonen av gjestens virtuelle minnekontroller[2], og CPU optimalisering for Linux-gjester. KVM er i dag implementert som en lastbar kjernemodul, selv om fremtidige versjoner sannsynligvis vil bruket et systemkall-grensesnitt og bli integrert direkte i kjernen.[3]

Arkitektur emulering blir foreløpig utviklet for s390[4], PowerPC[5] og IA64. Den første versjonen av KVM var inkludert i Linux 2.6.20.

Mange forskjellige gjesteoperativystemer virker med KVM, inkludert forskjellige Linux, BSD, Solaris, Windows, Haiku, ReactOS og AROS.[6]

Alene utfører ikke KVM noen form for emulering. I stedet bruker et brukernivåprogram /dev/kvm-grensesnittet for å sette opp gjestens virtuelle minneområde, fore det med simulert input/output og sende grafikk tilbake til verten.

KVMs komponenter er lisensiert under forskjellige GNU-lisenser.[7]:

  • KVM kjernemodul: GPL v2
  • KVM brukermodul: LGPL v2
  • QEMU virtuell-CPU hovedbibliotek (libqemu.a) og QEMU PC system-emulator: LGPL
  • Linux brukernivå QEMU-emulator: GPL
  • BIOS filer (bios.bin, vgabios.bin og vgabios-cirrus.bin): LGPL v2 eller senere

KVM blir utviklet av Avi Kivity og blir finansiert av Qumranet, en oppstartsbedrift i tekonolgibransjen.[8]

Se også

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 16. juli 2007. 
  2. ^ https://db.usenix.org/events/osdi02/tech/waldspurger/waldspurger_html/node6.html
  3. ^ gmane.comp.emulators.kvm.devel Arkivert 2007-09-29, hos Wayback Machine.
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 7. mai 2007. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 7. mai 2007. 
  6. ^ «KVM wiki: Guest support status». Arkivert fra originalen 10. juli 2007. 
  7. ^ Licensing info from Ubuntu 7.04 /usr/share/doc/kvm/copyright
  8. ^ Interview: Avi Kivity on KernelTrap

Eksterne lenker