Kjempeviseslåtten
I denne artikkelen skal vi utforske den spennende verdenen til Kjempeviseslåtten. Enten du er en ekspert på området eller bare leter etter informasjon om dette emnet, her finner du alt du trenger å vite. Fra dens opprinnelse til dens nåværende innvirkning på samfunnet, gjennom de forskjellige perspektivene og meningene om saken, vil vi analysere i dybden hvert relevante aspekt av Kjempeviseslåtten. Gjør deg klar til å fordype deg i en fascinerende reise og oppdag alle hemmelighetene og kuriositetene som omgir Kjempeviseslåtten.
Kjempeviseslåtten er Harald Sæveruds mest kjente komposisjon skrevet i 1943. Verket finnes i to versjoner, én for soloklaver og én for symfoniorkester. Selve tittelen refererer både til motstandskampen og til folkeviseballadenes såkalte kjempeviser. Det anslående og medrivende hovedtemaet kan sies å skape assosiasjoner til enkelte norske ballademelodier. Det gjentas i stadig nye belysninger gjennom hele komposisjonen og med stigende intensitet.
På overskriften til stykket skrev Sæverud: «Til heimefrontens store og små kjempere!» og litt under står det «Ballad of revolt» (opprørsballade). Sæverud fikk inspirasjonen til verket under en reise i Lærdal. Han har selv fortalt: «Det var på bryggen i Lærdalsøren, på hjemreise fra et sjeldent besøk i Oslo, at det sterkt slo ned i meg en harmdirrende protest ved synet av fiendens soldatbrakker som skjemte fjellsiden oppover dalen. Spontant som en forbitret ed brast tonene ut av meg.»
I Lærdal er det satt opp en steinplate ved bryggen der Sæverud stod, hvor noen av notene i Kjempeviseslåtten er risset inn. Kjempeviseslåtten er blitt stående som et musikalsk symbol på den norske patriotismen.
Verket ble fremført av Kringkastingsorkestret under Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012.
Innspillinger (i utvalg)
- Robert Riefling, piano. Innspilt i København cirka 8. juni 1950. Utgitt på 78-platen HMV DB 5296 i 1950 og på platen HMV 7PN 7.