Kjemiske specier

I dagens artikkel skal vi fordype oss i Kjemiske specier, et relevant tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Gjennom denne teksten vil vi analysere ulike aspekter ved Kjemiske specier, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil fordype oss i historien, utforske dens implikasjoner på ulike områder og reflektere over dens betydning i den nåværende konteksten. Kjemiske specier er et spennende tema som fortjener å bli tatt opp fra ulike perspektiver, og det er derfor vi i denne artikkelen tar sikte på å tilby en bred og berikende visjon om denne saken. Bli med oss ​​på denne fascinerende utforskningen!

Et kjemisk specie er et kjemisk stoff eller ensemble sammensatt av kjemisk identiske molekylære stoffer som kan utforske det samme settet med molekylære energinivåer på en karakteristisk eller avgrenset tidsskala. Disse energinivåene bestemmer måten de kjemiske speciene vil samhandle med andre (engasjerer seg i kjemiske bindinger, etc.). Speciet kan være et atom, molekyl, ion, radikal, og den har et kjemisk navn og kjemisk formel. Begrepet brukes også til et sett med kjemisk identiske atom- eller molekylære strukturelle enheter i et solid utvalg.[1][2]

For eksempel:

  • Det kjemiske speciet argon er et atomspecie med formel Ar;
  • dioksygen og ozon er forskjellige molekylspecier, med respektive formler O2 og O3;
  • klorid er et ionisk specie; med formel Cl−;
  • nitrat er et molekylær og ionisk specie; med formel NO3−;
  • metyl er et molekylær og radikal specie; med formel CH3•;
  • natriumklorid er IKKE et specie: enhetene er ikke identiske, natrium- og kloridionene har hver sine spesifikke energinivåer;
  • DNA er IKKE et specie: navnet brukes generisk på mange molekyler med forskjellige formler (hvert DNA-molekyl er unikt).

Referanser

  1. ^ Chemistry (IUPAC), The International Union of Pure and Applied. «IUPAC - chemical species (CT01038)». goldbook.iupac.org. Besøkt 21. februar 2021. 
  2. ^ «Chemical Species | Facts, Summary & Definition | Chemistry Revision» (på engelsk). Besøkt 21. februar 2021. 
Autoritetsdata