I denne artikkelen vil Kjell Bækkelund-tilnærmingen bli behandlet fra et nyskapende og aktuelt perspektiv, for å gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon om emnet. De forskjellige aspektene som Kjell Bækkelund dekker vil bli analysert, og utforske dens opprinnelse, dens utvikling over tid, så vel som dens relevans i dag. I tillegg vil ulike synspunkter og meninger fra eksperter på emnet presenteres, med mål om å tilby et helhetlig og berikende blikk på Kjell Bækkelund. På samme måte vil mulige fremtidige trender i forhold til Kjell Bækkelund bli undersøkt, for å gi en prospektiv visjon som lar leseren forstå betydningen og innvirkningen dette temaet har på dagens samfunn.
Kjell Bækkelund | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. mai 1930[1][2][3]![]() Oslo | ||
Død | 13. mai 2004[1][2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Pianist ![]() | ||
Ektefelle | Merete Bækkelund (1961–1965) (avslutningsårsak: skilsmisse)[4] Rut Tellefsen (1966–1972) (avslutningsårsak: skilsmisse)[4] | ||
Søsken | Rolf Bækkelund | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Spellemannprisen for årets seriøse instrumental (1975)
Oslo bys kulturpris (1974) Prinsesse Astrids musikkpris (1953) Ridder av Dannebrogordenen Kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen Finlands løves orden Vennskapsordenen Kommandør av St. Olavs Orden (1997)[5][4] | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Piano | ||
Aktive år | 1938– | ||
IMDb | IMDb |
Kjell Martin Bækkelund (1930–2004) var en norsk klassisk pianist.
Bækkelund begynte å spille piano allerede som 5-åring, og debuterte som 8-åring sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester. Bækkelund vant Norsk kulturråds pris i 1973, og hadde tidligere skapt furore da han ikke ville motta Kritikerprisen i 1965.
Bækkelund ble i 1987 utnevnt til medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien. I 1997 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[6] Han var også kommandør av den svenske Nordstjerneordenen, ridder av Dannebrogordenen og kommandør av den finske Lejonordenen. Bekkelund mottok den russiske Vennskapsordenen. I 1998 ble han utnevnt til kommandør av Republikken Italias fortjenstorden.[7] Han vant Spellemannprisen 1975 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for albumet Villarkorn. Han vant Gammleng-prisen i klassen klassisk i 1987 og var statsstipendiat fra samme år.
Han var spaltist i Verdens Gang under tittelen Tramp i klaveret. Senere fikk hans biografi samme tittel. Bækkelund huskes som vidunderbarn, for sine karakteristiske briller og alpelue, og for en lang rekke avskjedskonserter. Han hadde et forhold til skuespillerinnen Ingerid Vardund som sistnevnte omtalte åpenhjertig i sin selvbiografi.