Kjeledress

I dagens verden er Kjeledress et tema som har fått stor relevans på ulike områder. Fra det personlige til det profesjonelle nivået har Kjeledress skapt bred interesse og debatt i samfunnet. Dens innvirkning kan observeres i forskjellige sektorer, fra politikk til teknologi, gjennom utdanning og kultur. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Kjeledress, analysere dens innflytelse på dagliglivet og dens projeksjon i fremtiden. I tillegg vil vi ta for oss de mulige implikasjonene som Kjeledress kan ha på samfunnet, samt mulighetene og utfordringene det gir.

Moderne kjeledress eller overall i sjøgrønn bevernylon. Arbeidsplagget har praktiske lommer, glidelås foran og strikk i livet for bedre passform.
Amerikanske soldater iført kjeledresser 1942. Bildet viser en stridsvogn av typen M4 Sherman og er tatt i Fort Knox i Kentucky i USA.

En kjeledress, eller overall, er et sammensydd bukse- og bluseplagg av tykt bomullsstoff med lang knapping eller glidelås foran. Kjeledresser blir blant annet brukt som arbeidstøy.

Kjeledressen oppstod som et beskyttende overtrekksplagg for maskinister og andre som håndterte kulldrevne fyrkjeler og oljete skipsmotorer. Plagget er fortsatt svært utbredt som ytterplagg ved mer eller mindre skittent eller grovt kroppsarbeid, for eksempel i verksteder, industrien og landbruket.

Den klassiske kjeledressen er blå[trenger referanse], mens en i dag kan få den i flere farger og andre tekstiler, avhengig av bruksområde, alt fra engangsutgaver i papir for bruk i laboratorier og under malerarbeid til russedresser med dekor. Forede og brannsikrede kjeledresser, ofte i signaloransje tekstiler, er vanlige i industrien og for kroppsarbeid i kaldt vær.

Kjeledress kan på engelsk kalles boiler suit eller coverall (amerikansk). Overall brukes gjerne om snekkerbukser.

Liknende plagg

  • Praktiske, slitesterke ytterplagg med bukser og overdel i ett har lenge også vært vanlig som barnetøy, ikke minst etter at bevernylon kom på markedet i midten av 1970-årene. Slike plagg kalles ofte heldress, parkdress og liknende, og skal beskytte og varme under opphold og lek utendørs. Heldresser er ofte foret innvendig, har hette, reflekser og gummierte eller forsterkede deler for å beskytte mot vann.
  • Et liknende arbeidsplagg er snekkerbukse, en bukse av grov, slitesterk tekstil med seler, brystklaff og redskapslommer. Slike plagg kan kalles overall på engelsk.
  • Kjeledress som moteplagg for kvinner er blitt kalt buksedress, og senere kosedress, da gjerne i myk velour eller frotte. Moten oppstod som enkelt unisex-plagg seint på 1960-tallet og var moderne på 1970-tallet.
  • Sist på 2000-tallet ble en form for kjeledress, kalt one-piece, kosedress, heldress og annet, et moteplagg blant ungdom, som et hjemmeplagg med en bruk som i noen grad tilsvarte bruken av badekåper og slåbroker.
  • Tidligere var også sammensydde bukser og overdel vanlig som varmt undertøy, på norsk gjerne kalt «kombination». Foruten knapping foran, var plagget utstyrt med knapper og klaff bak slik at en kunne gå på do uten å kle av seg på overkroppen. Kombinasjonen nådde en viss popularitet i de kaldeste områdene av Norge, for eksempel hos foreldre med uteaktive barn eller skogsarbeidere i vinterskog. I Kjell Aukrusts barndomserindringer har han tegnet slike plagg.
  • Andre store, beskyttende arbeidsplagg er ermeforkle og lagerfrakk.

Eksterne lenker