I dagens verden har Kirkeåret fått en unik relevans som i betydelig grad påvirker ulike aspekter av dagliglivet. Siden det dukket opp har Kirkeåret vært gjenstand for diskusjon, analyse og kontrovers, og generert et bredt spekter av meninger og visjoner rundt dens betydning og innflytelse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Kirkeåret og dens innvirkning på samfunn, kultur og økonomi, og gi en detaljert analyse av dens betydning og rolle i dagens verden.
| Liturgiske farger i kirkeåret | ||
|---|---|---|
| Den katolske kirke første kolonne,
Den norske kirke andre kolonne | ||
| 1. søndag i advent | ||
| 2. s. i advent | ||
| 3. s. i advent | ||
| 4. s. i advent | ||
| Julaften | ||
| Julenatt, juledag | ||
| Andre juledag (stefanusdagen) | ||
| Romjulssøndag | ||
| Nyttårsaften | ||
| Nyttårsdag (Jesu navnedag) | ||
| Kristi åpenbaringsdag | ||
| 2. s. i åpenbaringstiden | ||
| 3. s. i åpenbaringstiden | ||
| 4. s. i åpenbaringstiden | ||
| 5. s. i åpenbaringstiden | ||
| 6. s. i åpenbaringstiden | ||
| Såmannssøndag | ||
| Kristi forklarelsesdag | ||
| Fastelavnssøndag | ||
| Askeonsdag | ||
| 1. s. i fastetiden (Invocavit) | ||
| 2. s. i fastetiden (Reminiscere) | ||
| 3. s. i fastetiden (Oculi) | ||
| 4. s. i fastetiden (Lætare) | ||
| Maria budskapsdag | ||
| Palmesøndag | ||
| Skjærtorsdag | ||
| Langfredag | ||
| Påskenatt, påskedag | ||
| 2. påskedag | ||
| 2. s. i påsketiden (Quasimodo genisis) | ||
| 3. s. i påsketiden (Misericordia) | ||
| 4. s. i påsketiden (Jubilate) | ||
| 5. s. i påsketiden (Cantate) | ||
| 6. s. i påsketiden (Rogate) | ||
| Kristi himmelfartsdag | ||
| Søndag før pinse (Exaudi) | ||
| Pinseaften | ||
| Pinsedag | ||
| 2. pinsedag | ||
| Treenighetssøndag | ||
| 2. s. i treenighetstiden | ||
| 3. s. i treenighetstiden | ||
| 4. s. i treenighetstiden | ||
| 5. s. i treenighetstiden | ||
| Aposteldagen / 6. s. i treenighetstiden | ||
| 7. s. i treenighetstiden | ||
| Olavsdagen/olsok | ||
| 8. s. i treenighetstiden | ||
| 9. s. i treenighetstiden | ||
| 10. s. i treenighetstiden | ||
| 11. s. i treenighetstiden | ||
| 12. s. i treenighetstiden | ||
| 13. s. i treenighetstiden | ||
| Vingårdssøndag / 14. s. i treenighetstiden | ||
| 15. s. i treenighetstiden | ||
| 16. s. i treenighetstiden | ||
| 17. s. i treenighetstiden | ||
| 18. s. i treenighetstiden | ||
| 19. s. i treenighetstiden | ||
| 20. s. i treenighetstiden | ||
| 21. s. i treenighetstiden | ||
| 22. s. i treenighetstiden | ||
| 23. s. i treenighetstiden | ||
| Bots- og bønnedag | ||
| Allehelgensdag | ||
| 24. s. i treenighetstiden | ||
| 25. s. i treenighetstiden | ||
| 26. s. i treenighetstiden | ||
| 27. s. i treenighetstiden | ||
| Domssøndag / Kristi kongedag | ||
Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager. Kalenderen er strukturert rundt Jesu liv og gjerning, som gjenoppleves hvert år. Bibelske tekster er valgt ut med tanke på denne strukturen og de ulike tidene har en liturgisk farge tilordnet seg som skal gjenspeile dens spesielle karakter. Se også artikler om de enkelte høytidene og dagene for mer detaljerte opplysninger. Vanlige latinske betegnelser står i kursiv.
Det som styrer de bevegelige helligdagene er påsketidspunktet. Påskedag er definert som «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Den har blitt utregnet noe forskjellig i ulike land, blant annet valgte Danmark-Norge (etter anbefaling fra astronomen Ole Rømer) å følge de astronomiske tidspunktene for vårjevndøgn og fullmåne i perioden 1700-1776, framfor å følge liturgisk påske som blir utregnet etter en bestemt formel, «påskeformelen». (Det eneste året hvor dette gjorde praktisk utslag var dog i 1744.)
Fra Trefoldighet og fram til 1. søndag i advent ble tidligere alle søndager regnet fra denne dagen. Idag teller man søndager i Treenighetstiden.