Kiasme

I dagens verden har Kiasme blitt et konstant samtaleemne. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, blir betydningen av Kiasme stadig tydeligere i ulike aspekter av dagliglivet. Fra arbeidsplassen til det personlige har Kiasme vist seg å ha en betydelig innvirkning på måten mennesker samhandler med hverandre på og hvordan ulike situasjoner utspiller seg. Opp gjennom årene har Kiasme skapt debatt og refleksjon, og har vist seg å være et aktuelt tema i den aktuelle konteksten. Denne artikkelen vil utforske ulike perspektiver på Kiasme og analysere dens innflytelse på ulike områder av det moderne livet.

Kiasme er avledet fra det greske ordet khiasmos, «kryss-stilling», men hvor grunnbetydning er «stilling, og hvor denne formen minner om den greske bokstaven khi.[1]

Kiasme (via latin chiasmus, fra gresk khiasmos, «kryss-stilling»)[1] er en retorisk stilfigur som betegner en krysskomposisjon av to tilsvarende setningsledd. Det vil si at to påfølgende setningsledd har samsvarende innhold, men i motsatt rekkefølge. [2] Formen for en kiasme er oppbygd i henhold til modellen A B B A. Først finnes en sats med en viss struktur, eksempel «spør ikke hva (A) ditt land kan gjøre for (B) deg». I påfølgende sats har orden skiftet plass, «men spør heller hva (B) du kan gjøre for (A) ditt land». Se originalsitat under.

Eksempler

  • «Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.» (Matt 19,30)[3]
  • «En for alle, alle for en.» (Alexandre Dumas, De tre musketerer)[4]
  • «Ask not what your country can do for you – ask what you can do for your country» (John F. Kennedy, 1961)[5]

Referanser

  1. ^ a b «kiasme», NAOB
  2. ^ Kjeldsen, Jens E. (2018). Vor tids retorik : indføring i moderne retorisk teori og metode. København: Praxis. 
  3. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 19:30
  4. ^ «Artikkel 5», Folk og forsvar
  5. ^ «President John F. Kennedy's Inaugural Address (1961)». National Archives (på engelsk). 29. september 2021.