I denne artikkelen vil vi utforske temaet Khoresm i dybden, analysere dets opprinnelse, implikasjoner og mulige anvendelser i forskjellige sammenhenger. Siden den dukket opp på den offentlige scenen, har Khoresm vakt økende interesse og skapt debatter og diskusjoner innen flere disipliner. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i universet til Khoresm, avdekke dets mange fasetter og tilby en komplett og berikende visjon om dette fenomenet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse tar vi sikte på å kaste lys over Khoresm, og gi våre lesere en dyp og berikende forståelse av dette temaet som er så relevant i dag.
Khoresm, eller Khorasmia[1] (farsi: خوارزم) er et stort oaseområde på Amu-Darjas elvedelta, i det vestre Sentral-Asia. Området grenser i nord mot (den tidligere) Aralsjøen, øst mot Kysylkum-ørkenen, sør mot Karakum-ørkenen, og vest mot Ustjurt-platået. Området var senter for den iranske[2] khoresmiske sivilisasjonen, og en rekke kongeriker som Perserriket, hvis hovedstad var (foruten andre) Kath, Gurganj (dagens Köneürgenç) og – fra 1500-tallet – Khiva. I dag er Khoresm delt mellom Usbekistan, Kasakhstan, og Turkmenistan.
Khoresm har vært kjent ved mange navn oppigjennom historien, blant annet gresk Χορασμία – Khorasmia.[1] Andre varianter og transkripsjoner (hovedsakelig brukt på engelsk) er Chorasmia, Khwarezm, Khwarezmia, Khwarizm, Khwarazm, Khorezm, Khorasam, Kharazm, Harezm, Horezm, og Chorezm.[3]
På avestisk er navnet Xvairizem, på gammelpersisk Huwarazmish, på moderne persisk خوارزم – Khwārazm, på arabisk خوارزم – Khuwārizm, på gammelkinesisk *qʰaljɯʔmriɡ (呼似密), på moderne kinesisk Huālázǐmó (花剌子模), på kasakhisk Хорезм – Xorezm, på usbekisk Xorazm, på turkmensk Horezm, på tyrkisk Harezm, og Herodots greske Χορασίμα – Khorasíma.
Den arabiske geografen Yaqut al-Hamawi skrev i sitt verk Muʿǧam al-buldan at navnet var et persisk sammensatt ord fra khwar (خوار) og razm (رزم), som refererte til overfloden av stekt fisk som hovedmåltidet til folkene i området.[4]
Clifford Edmund Bosworth derimot mener det persiske navnet består av xor (خور – «solen») og zam (زم – «jord», «land»), som gir betydningen «landet hvorfra solen står opp»,[5] selv om den samme etymologien også gis for Khurasan. Et annet synspunkt er at det iranske sammensatte ordet kommer av «lavland», fra kh(w)ar – «lav», og zam – «land».[3] Khoresm er det lavest liggende området i Sentral-Asia (bortsett fra Det kaspiske hav i vest), og ligger på Amu-Darjas elvedelta på Aralsjøens sørkyst. Forskjellige former som khwar, khar, khor og hor er ofte brukt rundt om Den persiske gulfen til å bety mudderflater, marskland eller tidevannsbukter (for eksempel Khor Musa, Khor Abdallah, Hor al-Azim, Hor al-Himar, osv.)
Navnet fremtrer også i akamenidiske inskripsjoner som Huvarazmish, som erklæres å være del av Perserriket.
Noen av de tidlige forskere mente Khoresm var det samme som gamle avestiske tekster refererer til som Airyanem Vaejah (Ariyaneh Waeje; senere mellompersisk Iran vij).[6] Disse kildene hevder at Köneürgenç, som var hovedstad i oldtidens Khoresm i mange år, faktisk var Ourva, Ahura Mazdas åttende land nevnt i pahlaviteksten Videvdad.[7] Michael Witzel derimot, en forsker på tidlig indoeuropeisk historie, mener at Airyanem Vaejah lå i det som er dagens Afghanistan, hvorav de nordre områder var del av oldtidens Khoresm, og Stor-Khorasan.[8] Andre er uenige derimot. Historiker Elton L. Daniel av University of Hawaii mener Khoresm er den «mest sannsynlige beliggenheten» som samsvarer med avestanernes opprinnelige hjem, og Dehkhoda kaller Khoresm «arierstammens vugge» (مهد قوم آریا).[9]