I dagens verden er Kherson et svært relevant emne som påvirker alle på forskjellige måter. Enten det er et hett tema, en influencer eller et bredt konsept, har Kherson utløst debatter og fanget oppmerksomheten til samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi utforske Kherson dypt og analysere dens innvirkning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. I tillegg vil vi undersøke hvordan Kherson har utviklet seg over tid og hvordan det fortsetter å være et relevant tema i dag.
Kherson | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Oblast | ![]() | ||||
Ligger ved | Dnipro | ||||
Grunnlagt | 18. juni 1778 | ||||
Postnummer | 73000 | ||||
Retningsnummer | 552 | ||||
Areal | 68,7 kvadratkilometer | ||||
Befolkning | 279 131[1] (2022) | ||||
Bef.tetthet | 4 063,04 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 25 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
Ordfører | Igor Kolykhajev | ||||
![]() Kherson 46°38′33″N 32°37′30″Ø | |||||
Kherson[a] er en by ved nordsiden av elva Dnipro i Kherson oblast i Sør-Ukraina. Byen er administrasjonssentrum i oblasten, og hadde 283 500 innbyggere i 2021. Byen var fra okkupert av den russiske hæren fra mars til november 2022, og halvparten av innbyggerne flyktet fra byen under den russiske okkupasjonen.
Kherson er en viktig havneby for Svartehavet og elvetrafikk på Dnipro, og har flere skipsverft. Byen er et viktig jernbaneknutepunkt forbundet med Mykolajiv, Snihurivka og Dzjankoj. Antonivka-broen forbinder bydelen Antonivka med byen Olesjky på Dnipros venstre og her sørlige bredd.
Byens navn kommer fra den gamle greske kolonien Chersonesus (Χερσόνησος) som betyr halvøy, som ligger på Krym-halvøya.
Frem til 1774 hørte området til Krim-khanatet. Etter den russiske erobringen ble Kherson grunnlagt i 1778 av Grigorij Potemkin og festningsverk og skipsverft for å bygge svartehavsflåten ble anlagt. På 1800-tallet ble byen viktig for korneksport til Europa, og ved starten av 1. verdenskrig hadde byen 80 000 innbyggere. Etter revolusjonen i russland i 1917 var byen først en del av den ukrainske republikken, men inntatt flere ganger under den russiske borgerkrigen før Den røde armé tok endelig kontroll 16. april 1920.
Under Den store terroren i 1937-38 ble flere tusen innbyggere i Kherson henrettet eller sendt i arbeidsleir. Etter Nazi-tysklands invasjon av Sovjetunionen i 1941 ble deler av byens skips- og raffineri-industri evakuert østover. I august 1941 ble byen erobret av tyskerne og innlemmet i Reichskommissariat Ukraina. Byen ble gjenerobret av Sovjetunionen i mars 1944.
Under folkeavstemningen i 1991 stemte 90,1% av velgerne i Kherson oblast for ukrainsk uavhengighet.
Etter invasjonen i 2022, ble Kherson okkupert av de russiske invasjonsstyrkene 2. mars 2022. Byen ble frigjort den 11. november 2022 etter at de russiske styrkene trakk seg ut. Etter frigjøringen bombarderte russiske styrker byen fra artilleristillinger på motsatt side av Dnipro.[2]
Ved den ukrainske folketellingen i 2001, bodde følgende etniske grupper i Kherson[3]:
Ved folketellingen i Kherson i 1926 var fordelingen som følger:
Språk | Folketelling 1897[4] | Folketelling 2001[5] |
---|---|---|
Ukrainsk | 19,6% | 73,2% |
Russisk | 47,2% | 24,9% |
Jiddisk | 29,1% | |
Polsk | 1,7% | |
Tysk | 0,7% |
1790 | 1897 | 1923 | 1926 | 1939 | 1959 | 1970 | 1979 | 1989 | 2001 | 2010 | 2019 |
24 000 | 59 076 | 41 086 | 57 376 | 96 987 | 157 995 | 260 687 | 318 908 | 355 379 | 328 360 | 304 613 | 289 096 |
Kilde:[6] |
Befolkningen i byen per 1. januar 2022 — 279 131 mennesker[7].
Innen Köppens klimaklassifisering har Kherson et fuktig kontinentalklima (Dfa).[8]
|