Katarina Taikon

I denne artikkelen skal vi utforske relevansen av Katarina Taikon i ulike sammenhenger og dens innvirkning på dagens samfunn. Katarina Taikon har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene, og har skapt debatter og refleksjoner rundt dens betydning og implikasjoner. Gjennom historien har Katarina Taikon spilt en avgjørende rolle i utviklingen av samfunn og dannelsen av individuelle og kollektive identiteter. Fra dens fremvekst til i dag har Katarina Taikon vært gjenstand for studier, beundring, kontrovers og nyfortolkning innen så forskjellige felt som vitenskap, teknologi, kunst, politikk og populærkultur. I denne artikkelen skal vi undersøke hvordan Katarina Taikon har formet vår verden og vil fortsette å gjøre det i fremtiden.

Katarina Taikon
Født29. juli 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Örebro[5]
Almby församling[1]
Død30. des. 1995[2][3][5]Rediger på Wikidata (63 år)
Ytterhogdals församling[5]
BeskjeftigelseSkribent,[6] skuespiller,[6] politisk aktivist[7]
Utdannet vedBirkagårdens folkhögskola
EktefelleBjörn Langhammer[8]
SøskenRosa Taikon[8]
BarnAngelica Ström
Niki Langhammer
NasjonalitetSverige[2]
GravlagtSkogskirkegården (1996–)[9]
SpråkSvensk
SjangerBarnelitteratur
Debuterte1963
Aktive år1963–
IMDbIMDb
Katarina Taikon på Commons

Katarina Taikon, folkebokført Katharina Maria Taikon, en tid Taikon Langhammer (født 29. juli 1932, død 30. desember 1995) var en svensk forfatter av rom-opphav.

Katarina Taikon debuterte som forfatter i 1963 med den selvbiografiske boken Zigenerska. Hun ble mest kjent for barne- og ungdomsbøkene sine i Katitzi-serien, som begynte å komme ut i 1969. Som rom var hun også aktiv i samfunnsdebatten om rettighetene til svenske romfolk.

Bakgrunn og livsløp

Katarina Taikon var datter av sølvsmeden og tivolieieren Johan Taikon og Agda Karlsson. Johan kom til Sverige fra Russland på begynnelsen av 1900-tallet og møtte servitøren Agda Karlsson noen år senere da han spilte fiolin på en restaurant i Göteborg.[10] Katarina var en yngre søster av Rosa Taikon som også ble sølvsmed. Musikeren og forfatteren Hans Caldaras og forfatteren og læreren Monica Caldaras var søskenbarna hennes. Hennes mor døde da hun var ni måneder gammel. Etter at faren giftet seg på nytt, kom Katarina Taikon i fosterhjem hos ekteparet Kreüter på Sörböle i Skellefteå.[11][12] Ekteparet Kreüter drev et tivoli og ønsket å adoptere fosterbarnet sitt, men faren motsatte seg dette.[13]

Sommeren 1939 ble hun innskrevet som Ketty Karlsson (moren sitt etternavn) på barnehjemmet Umebygdens barnhem på Öbacka i Umeå. Begge de første bøkene om Katitzi utspiller seg i sørlige Västerbotten,[14][15] [15] og i den siste vender hun tilbake til jenterommet i Skellefteå.[16] Da Katarina Taikon var 16 år, i 1948, spilte hun en hovedrolle i Arne Sucksdorffs kortfilm Uppbrott. Hun bodde blant annet på Henriksdalsberget i Nacka.

Som de fleste kalderash-romer i sin generasjon hadde Taiko ikke gått på skole som barn, og lærte seg å lese og skrive først i tenårene. Hun studerte senere på Birkagårdens folkehøgskole og ved Brødrene Påhlmans handelsinstitutt.[17]

Katarina Taikon var en tid forlovet med skuespilleren Ove Tjernberg[18] (1928–2001)[19] og fikk datteren Angelica Ström (født 1953) sammen med ham. Med kunstneren Svenolov Ehrén (1927–2004) fikk hun sønnen Michael Langhammer (født 1957). Årene 1962–1981 var hun gift med fotografen Björn Langhammer (1933–1986), som hun fikk sønnen Niki Langhammer (1961–1999) med.[20][19]

I 1982 ble Katarina Taikon rammet av hjertestans bare 50 år gammel. Hun ble gjenopplivet av ambulansepersonell, men hadde da fått store hjerneskader grunnet langvarig oksygenmangel. Hun lå 13 år i koma før hun døde i 1995 uten å ha fått tilbake bevisstheten.[21]

Katarina Taikon ble begravet på Skogskyrkogården i Stockholm i samme grav som broren Paul Taikon.[22]

Ettermæle

Høsten 2012 ga forlaget Natur & Kultur ut en biografi om henne. Biografien har tittelen Den dag jag blir fri, og er skrevet av Lawen Mohtadi.[13] En dokumentarfilm om livet til Katariana Taikons liv, Taikon, hadde kinopremiere i oktober 2015 med manuskript og regi av Gellert Tamas og Lawen Mohtadi.[23]

I Skellefteå ble Katitzis gata oppkalt etter henne i 2015.

Bibliografi

  • Zigenerska. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 1963. 
  • Zigenare är vi. Stockholm: Tiden. 1967. 
  • Dikter. Stockholm: Författarcentrum. 1968. 

Serien om Katitzi

  • Katitzi. Tyresö: Zigenaren. 1969. 
  • Katitzi och Swing. Stockholm: Gidlund. 1970. ISBN 91-7021-068-3. 
  • Katitzi i ormgropen. Stockholm: Gidlund. 1971. 
  • Katitzi rymmer. Stockholm: Gidlund. 1971. 
  • Katitzi, Rosa och Paul. Stockholm: Zigenaren. 1972. 
  • Katitzi i Stockholm. Stockholm: Zigenaren/Grafisk konsult. 1973. ISBN 91-85226-00-9. 
  • Katitzi och Lump-Nicke. Stockholm: Tai-Lang. 1974. ISBN 91-85226-02-5. 
  • Katitzi i skolan. Stockholm: Tai-Lang. 1975. ISBN 91-85226-03-3. 
  • Katitzi Z-1234. Nacka: Tai-Lang. 1976. ISBN 91-85226-04-1. 
  • Katitzi barnbruden. Nacka: Tai-Lang. 1977. ISBN 91-85226-05-X. 
  • Katitzi på flykt. Nacka: Tai-Lang. 1978. ISBN 91-85226-11-4. 
  • Katitzi i Gamla sta'n. Nacka: Tai-Lang. 1979. ISBN 91-85226-12-2. 
  • Uppbrott. Nacka: Tai-Lang. 1980. ISBN 91-85226-13-0. 

Bildebøker om Katitzi med illustrasjoner av Lisbeth Holmberg-Thor

  • Katitzi, det brinner. Stockholm: Bonniers juniorförl. 1981. ISBN 91-48-50435-1. 
  • Katitzi kommer hem. Stockholm: Bonniers juniorförl. 1981. ISBN 91-48-50433-5. 
  • Förlåt att vi stör!: om zigenska flyktingar. Stockholm: PAN/Norstedt. 1970. 
  • Niki. Stockholm: Gidlund. 1970. 
  • Zigenare. Stockholm: Natur & Kultur. 1970. 
  • Hur blev det sen då, Katitzi?. Stockholm: Rabén & Sjögren. 1977. ISBN 91-29-48601-7. 
  • Raja, zigenerskan. Stockholm: Bonnier. 1979. ISBN 91-0-044077-9. 

Filmmanus

  • 1979 – Katitzi

Priser og utmerkinger

  • 1964 – ABF:s litteratur- & konststipendium
  • 1969 – Litteraturfrämjandets stipendiat
  • 1971 – Litteraturfrämjandets stipendiat

Referanser

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Almby kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/ULA/10006/C/7 (1924-1938), bildid: 00163277_00107», besøkt 27. mars 2018, «33,Juli,29,,,,,,,,Ett flickebarn Katharina Maria, Fader Johan Taikon, oktober 1877, Agda Elisabet Taikon f. Karlsson, 03 22/9»
  2. ^ a b c www.vidaweb.org
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Katarina Taïkon, BNF-ID 126636483
  4. ^ Sveriges dödbok, oppført som 19320729-0523 Taikon, Katharina Maria, besøkt 27. mars 2018
  5. ^ a b c Svensk kvinnebiografisk leksikon ID KatarinaTaikon, oppført som Katarina Maria Taikon 1932-07-29 — 1995-12-30 Författare, samhällsdebattör, medborgarrättsaktivist, besøkt 27. mars 2018
  6. ^ a b https://www.vidaweb.org/twenty-gypsy-women-you-should-be-reading/.
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000605261, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ a b hedendaagsesieraden.nl
  9. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Taikon, Katharina Maria, besøkt 24. mai 2023
  10. ^ 101 historiska svenskar. Historiska media. s. 276. ISBN 9789175452913. 
  11. ^ Sörböle. (2005). Skellefteå: Studieförbundet Vuxenskolan
  12. ^ Skelleftebygdens historia: Kulturlivet i Skellefteå: med lust och glädje stor-. (1988). Skellefteå: Skellefteå kommun .
  13. ^ a b Mohtadi, Lawen (2015). Den dag jag blir fri: en bok om Katarina Taikon. 1. pocketutg. Stockholm: Natur & kultur
  14. ^ Katitzi. Tyresö: 1969. Libris 8211689
  15. ^ a b Katitzi och Swing. Stockholm: Gidlund. 1970. ISBN 91-7021-068-3
  16. ^ Uppbrott. Nacka: Tai-Lang. 1980. Libris 8379566
  17. ^ Taikon-Langhammer, Katarina M, författare, Värmdö i Vem är det : Svensk biografisk handbok / 1993 / s 1085.
  18. ^ Odelberg Wilhelm, Bäckmark Magnus, red. (2003). Svenska släktkalendern. Årg. 29(2003) (på svensk). Stockholm: Almqvist & Wiksell International. s. 348. ISBN 91-22-02008-X. 
  19. ^ a b Sveriges dödbok 1901–2013 Swedish death index 1901-2013 (på svensk). Solna: Sveriges släktforskarförbund. 2014. ISBN 9789187676642. 
  20. ^ Den dag jag blir fri: en bok om Katarina Taikon (på svensk). Stockholm: Natur & kultur. 2012. s. 93. ISBN 978-91-27-13279-5. 
  21. ^ «Katarina Taikon vägrade skammen». Svenska Dagbladet. Besøkt 2. november 2013. 
  22. ^ Skogskyrkogården, kvarter 19K, gravnummer 25778 på Hittagraven.se. Besøkt 14. august 2015.
  23. ^ «Taikon». www.sfi.se (på svensk). Besøkt 18. oktober 2015. 

Litteratur

  • Den dag jag blir fri: en bok om Katarina Taikon. Stockholm: Natur & Kultur. 2012. ISBN 978-91-27-13279-5. 
  • Fördomar och relationsproblematik i Katarina Taikons Katitziserie. Stockholm: Litteraturvetenskapliga institutionen, univ. 1995. 
  • Romaner om romer: en intertextuell analys av 'Ritzka - zigenarflickan' och 'Katitzi'. Stockholm: Institutionen för litteraturvetenskap och idéhistoria. 2003. 
  • Berättarstrukturer i Katarina Taikons Katitziböcker. Uppsala. 1975. 

Eksterne lenker