Karlskirche

I den moderne verden har Karlskirche blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Enten på et personlig, profesjonelt eller akademisk nivå, har Karlskirche fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder, fra teknologi til politikk, og dens innflytelse fortsetter å vokse hver dag. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene til Karlskirche og diskutere betydningen i den nåværende konteksten. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i Karlskirches verden for å forstå omfanget og betydningen i dagens samfunn.

Karlskirche
OmrådeWieden[1][2]
BispedømmeWien erkebispedømme
Byggeår1716
Offisiell åpningsdato1737
Arkitektur
Periodebarokkarkitektur
rokokko
ArkitektJohann Bernhard Fischer von Erlach
Joseph Emanuel Fischer von Erlach
Beliggenhet
Kart
Karlskirche
48°11′54″N 16°22′19″Ø
En av de to søyler med det spiralformede relieff.

Karlskirche er en kirke inntil søndre ende av Karlsplatz i Wien. Den er en av de mest enestående av barokkens kirker nord for Alpene og er kronet med en avlang ellipsoideformet kuppel.

Sedin Karlsplatz ble gjenskapt som en helhet i slutten av 1980-tallet har Karlskirche høstet berømmelse på grunn av sin kuppel og sine to flankerende kolonner med relieffer, såvel som for sin rolle som arkitektonisk motvekt til Musikverein og Technische Universität Wien.

Utforming og bygging

I 1713, ett år etter den siste store pestepidemien, lovet Karl VI å bygge en kirke dedisert til Carlo Borromeo. En arkitekturtevling ble anordnet,og seirende ut av den gikk Johann Bernhard Fischer von Erlach. Byggingen ble påbegynt i 1716. Fischer von Erlach døde innen kirken stod ferdig. Det var hans sønn Joseph Emanuel Fischer von Erlach som ferdigstilte den i 1737.

Som en skaper av historisk arkitektur forente Johann Bernhard Fischer von Erlach mange vidt skilte elementer i kirken. Fasadens midte, som fører frem til våpenhuset, motsvarer portikken på et gresk tempel. De to tilgrensende kolonnene, skapte av Lorenzo Mattielli, har Trajansøylen i Roma som forbilde. Ved siden av dem står to tårn, som viser tydelig innflytelse fra den romerske barokkens mestre Bernini og Borromini. Ovenfor entréen løfter kuppelen seg over en høy sylinder som den yngre Fischer von Erlach forkortet og delvis forandret.

Litteratur

  • Hofkammerarchiv, Wien: Hofzahlamtsbücher 1715–1730: Bau der Karlskirche
  • Dehio-Handbuch Wien I. Bezirk – Innere Stadt. Verlag Berger, Horn u. a. 2003, ISBN 3-85028-366-6.
  • Claudius Caravias: Die Moschee an der Wien. Die Karlskirche – eine Moschee, das Belvedere – ein Türkenzelt, der Naschmarkt – ein orientalischer Basar. 300 Jahre islamischer Einfluss in der Wiener Architektur. Luna Verlag, Eichgraben 2008, ISBN 978-3-9500382-6-2.
  • Johann Werfring: Inkasso in Karlskirche Artikel in der „Wiener Zeitung“ vom 19. Dezember 2000, S. 7.

Referanser

  1. ^ archINFORM, archINFORM project ID 7835, besøkt 31. juli 2018
  2. ^ Wiki Loves Monuments' database, tools.wmflabs.org, utgitt 18. august 2017

Eksterne lenker