I den moderne verden har Karlskirche blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Enten på et personlig, profesjonelt eller akademisk nivå, har Karlskirche fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder, fra teknologi til politikk, og dens innflytelse fortsetter å vokse hver dag. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene til Karlskirche og diskutere betydningen i den nåværende konteksten. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i Karlskirches verden for å forstå omfanget og betydningen i dagens samfunn.
Karlskirche | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Wieden[1][2] | ||
Bispedømme | Wien erkebispedømme | ||
Byggeår | 1716 | ||
Offisiell åpningsdato | 1737 | ||
Arkitektur | |||
Periode | barokkarkitektur rokokko | ||
Arkitekt | Johann Bernhard Fischer von Erlach Joseph Emanuel Fischer von Erlach | ||
Beliggenhet | |||
![]() Karlskirche 48°11′54″N 16°22′19″Ø |
Karlskirche er en kirke inntil søndre ende av Karlsplatz i Wien. Den er en av de mest enestående av barokkens kirker nord for Alpene og er kronet med en avlang ellipsoideformet kuppel.
Sedin Karlsplatz ble gjenskapt som en helhet i slutten av 1980-tallet har Karlskirche høstet berømmelse på grunn av sin kuppel og sine to flankerende kolonner med relieffer, såvel som for sin rolle som arkitektonisk motvekt til Musikverein og Technische Universität Wien.
I 1713, ett år etter den siste store pestepidemien, lovet Karl VI å bygge en kirke dedisert til Carlo Borromeo. En arkitekturtevling ble anordnet,og seirende ut av den gikk Johann Bernhard Fischer von Erlach. Byggingen ble påbegynt i 1716. Fischer von Erlach døde innen kirken stod ferdig. Det var hans sønn Joseph Emanuel Fischer von Erlach som ferdigstilte den i 1737.
Som en skaper av historisk arkitektur forente Johann Bernhard Fischer von Erlach mange vidt skilte elementer i kirken. Fasadens midte, som fører frem til våpenhuset, motsvarer portikken på et gresk tempel. De to tilgrensende kolonnene, skapte av Lorenzo Mattielli, har Trajansøylen i Roma som forbilde. Ved siden av dem står to tårn, som viser tydelig innflytelse fra den romerske barokkens mestre Bernini og Borromini. Ovenfor entréen løfter kuppelen seg over en høy sylinder som den yngre Fischer von Erlach forkortet og delvis forandret.