I dagens verden har Karl von Eckartshausen blitt et tema med stor interesse og relevans. Populariteten til Karl von Eckartshausen har økt de siste årene, og har skapt stor innvirkning på ulike områder. Både på det personlige og faglige plan har Karl von Eckartshausen stått i sentrum og skapt stor debatt i samfunnet. Denne artikkelen tar sikte på å analysere fenomenet Karl von Eckartshausen grundig, og utforske dets ulike fasetter og dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen søker vi å belyse Karl von Eckartshausen og tilby en bred og objektiv visjon som kan bidra til å bedre forstå dens betydning og innvirkning på vårt nåværende samfunn.
Karl von Eckartshausen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. juni 1752[1][2]![]() Haimhausen | ||
Død | 12. mai 1803[1][2]![]() München | ||
Beskjeftigelse | Skribent, arkivar, mystiker, filosof, jurist ![]() | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Illuminatus-ordenen Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Karl von Eckartshausen (født 28. juni 1752 i Haimhausen, død 12. mai 1803 i München) var en tysk forfatter, filosof og teosof.
Karl von Eckartshausen studerte filosofi og bayersk sivilrett i München og Ingolstadt. I 1776 ble han hoffråd og rådgiver til kurfyrsten Karl Theodor av Bayern. I 1780 ble han rådgiver for sensur av bøker og i 1784 arkivar ved hoffet i München.
Den 15. november 1791 ble hans navn offentliggjort blant medlemmene i den forbudte Illuminatus-ordenen under tittelen Katalog der in München wirklich noch arbeitenden Illuminaten ihrer Protectoren und auch derjenigen, welche des Illuminatismus höchst verdächtig sind, der han stod oppført som Hofrath und Archivarius, einer der thätigsten Arbeiter, Illuminat.
I sine tidlige år hadde han forfattet en rekke juridiske skrifter, og andre tekster som var påvirket av opplysningstiden. Hans medlemskap i Illuminatus-ordenen opphørte imidlertid allerede i 1784, etter kurfyrstens første edikt mot ordenen.
Eckartshausen forfattet en rekke bøker om teosofi, kabbala og alkymi. Hans bok Die Wolke über dem Heiligtum fikk stor innflytelse på Golden Dawn og Arthur Edward Waite. Denne er oversatt til norsk med tittelen Skyen foran Helligdommen.[3]