I dagens verden har Kari Nissen Brodtkorb blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Dens innvirkning overskrider grenser og dekker ulike aspekter av dagliglivet, fra helse til økonomi, inkludert teknologi og kultur. _Var1 har fanget oppmerksomheten til akademikere, forskere, forretningsmenn, aktivister og allmennheten, og har generert alle typer debatter, undersøkelser og aksjoner. Dens innflytelse er ubestridelig, og studien er avgjørende for bedre å forstå verden vi lever i. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Kari Nissen Brodtkorb og dens betydning i vårt nåværende samfunn, analysere dens innvirkning på globalt nivå og reflektere over mulige fremtidige implikasjoner.
Kari Nissen Brodtkorb | |||
---|---|---|---|
Født | 3. mars 1942 (83 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, professor | ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Ektefelle | Eilif Brodtkorb (1967–)[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Kari Irene Nissen Brodtkorb (født 1942) er en norsk arkitekt og tidligere arkitekturprofessor ved AHO. Hun er kjent som en av Norges fremste boligplanleggere, hvor komplekset Stranden på Aker Brygge i Oslo peker seg ut. For dette prosjektet ble hun tildelt Houens fonds diplom i 1994.
Brodtkorb ble utdannet ved NTH og ble uteksaminert i 1965. Året etter begynte hun å arbeide som arkitekt ved Harald Hilles arkitektkontor, hvor hun var ansatt frem til 1971. Etter dette hadde hun egen praksis i Oslo frem til 1974, før hun fra 1977 og frem til 1985 var hun ansatt ved Anker & Hølaas arkitektkontor, hvorav de siste fem årene som partner. Etter dette startet hun egen praksis i Bærum i 1985. Som arkitekt stod hun bak en rekke særpregede boligprosjekter i Oslo, som ofte ble formet som landsbyer med referanser til hvit mellomeuropeisk modernisme. Eksempler på dette er Gullkroken (1986), Hofftunet (1988) og boliger ved Smestad hovedgård (1990).
Hennes kanskje mest kjente byggverk er bolig- og næringskomplekset Stranden på Aker Brygge i Oslo, som ble oppført i perioden 1987 til 1990. Bygget er oppført i tegl og svartmalt stål, og knytter en forbindelse til områdets eldre verftsarkitektur. Hun har blitt tildelt en rekke arkitekturpriser, blant annet Murverksprisen i 1988 for sitt forfatterskap, og Houens fonds diplom i 1994 for Stranden. For sistnevnte bygg ble hun også tildelt Norsk Stålkonstruksjonspris og European steel award i 1991. Prosjektet Lysaker brygge ble også tildelt Statens Byggeskikkpris i 2004.[2] I perioden fra 1990 til 1994 var hun også professor i arkitektur ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO).
I 2014 ble hun tildelt Anders Jahres kulturpris.
Under Arkitekturdagen 2016 ble hun tildelt æresmedlemskap i Norske arkitekters landsforbund.[3]